Ole Kjos ^{1 2 3 4}

   Another name for Ole was Ole Amundsen Kjos søndre.

  General Notes:

From Ullensaker.

Ole Kjos var av småkårsfolk. Som ung gutt drog han til Kristiania med alle sine eiendeler i et knytte og med det mål å søke sin lykke i byen. Han kom til en baker, der trengte en gårdsgutt og som sådan arbeidet han av og til på bakerens løkke i Østre Aker like ved Kverner bruk, som dengang eiedes av Onsum. Når Onsum gikk forbi løkken, gav han sig ofte i prat med den unge gutten, spurte hvordan han likte sig og så videre. Kjos likte sig ikke nettop hos bakeren, der var bl. a. svært urenslig, rottene regjerte overalt, hvilket landsgutten jo ikke var vant med, og da Onsum tilbød ham plass hos sig, slo han straks til. Onsum var filantrop og vilde gjerne hjelpe unge mennesker frem, og da han likte gutten, sendte han ham til den nettop oprettede Ås landbruksskole som arbeidselev. Skolen hadde dengang to avdelinger, en praktisk arbeidsskole og en teoretisk.

Under opholdet på landbruksskolen blev han kjent med den foran omskrevne Iver Aaser fra Askim og fulgte ofte med ham til Børsum, hvor Aasers faster bodde, og således blev Kjos kjent med datteren der, Thea Børsum, som siden blev hans hustru. Som nygifte bodde de på Kverner, hvor Kjos nu blev ansatt som gårdsbestyrer. De blev der i 5 år, men så forpaktet de Kamperud på Modum for 1 år, kom så til Røkholt i Eidsvoll og til slutt til Bårlidalens bruk, hvor Kjos blev bruksfullmektig, og var der i 5 år. Men ekteparret skulde stadig fremover, og så forlot det Bårlidalen og flyttet til gården Bek i Nordby, Ås prestegjeld. Denne gård hadde de kjøpt og satt altså nu som selveiere og var sine egne herrer. Men deres egentlige hjem blev Nygård i Nordby, som de kjøpte efter å ha vært på Bek i 3 år. På Nygård bodde de i 27 år.

Thea Kjos har ført et virksomt liv, praktisk, dyktig og rådsnar har hun vært, og barna fikk lære å arbeide, de blev nok ikke spart.

Mens de bodde på Bek, hendte det en vår at der blev så stor flom i Bekelven, så flere tømmerlunner holdt på å gå til sjøs for dem. Det var bededag, Kjos var bortreist, og Thea var alene hjemme med et par dorske gårdsgutter. Den ene sendte hun til Drøbak efter lensmannen, den annen måtte rundt i bygden efter hjelp, men det var ikke lett å få folk ut på en helligdag, mange var vel ikke hjemme heller. Noen folk kom imidlertid, og så ledet Thea selv arbeidet med å få koblet tømmeret sammen, det hadde hun lært under lignende tilfeller i Bårlidalen. Da Kjos kom hjem, var alt i orden.

På Nygård var der også mange vanskeligheter. Veien til Oslo går der forbi, og de blev ofte antastet av fulle folk og landstrykere, men det gikk alltid bra.

Efter Nygårds salg flyttet Kjos til Oslo og begynte en forretning med landbruksprodukter; men begge to blev jo gamle. De søkte da og fikk også bestyrerposten på et gamlehjem i Akersgaten, hvor de blev til Kjos døde. Thea Kjos overlevet sin mann, hun har nu fått plass på Gamlebyens bamlehjem i Oslo og har det bra (as of the mid-1930's).

Ekteparret hadde ialt 14 barn, hvorav de 12 eldste vokste op og kom i selvstendige stillinger.

  Research Notes:

There is a baptism record of Ole Amundsen Kjos søndre, born 21 Dec 1837 in Ullensaker, Akershus, and baptised 01 Jan 1838 in Hovind. His parents were Amund Olsen Kjos søndre and Marthe Nielsdatter.

  Noted events in his life were:

• He was a farmer.

• He was a "Fuldmægtig for Gaardsbruget" in 1865 in Østre Aker, Akershus, Norway.

• He was a boss [Kul og Vedh.] in 1900 in Kristiania, Norway.

Ole married Thea Mathea Børsum, daughter of Mathias Gulbrandsen Børsum and Ragnhild Iversdatter Kolstad. (Thea Mathea Børsum was born on 31 Mar 1845 in Aas, Akershus, Norway and was christened on 6 Apr 1845 in Aas, Akershus, Norway.)

  Marriage Notes:

In the census for 1865 they lived on the Kværner Brug farm in Østre Aker, Akershus. They had their son Alfred Magnus with them.

In the census for 1900 they lived at Munkedamsveien 25 in Kristiania. They had two unmarried daughters with them: Marie and Valborg. There was also with them Nils Kjos, unmarried and born in 1865. ^{2 3}