Amund Bjørgulfsen Hallangen Nordre ¹

  General Notes:

Levde 1595. Levde 1608 på Hallangen Nordre, Frogn (AK).

Øst for Håøya, mellom Hallangspollen og Oslofjorden, stikker den 125 m. høye Hallangstangen seg rett sørover. De to gårdene ligger inne på åsen, ca. 3 og 4 km. i luftlinje nord for sørspissen av tangen, 60-75 m. o. h. Nordre Hallangen ligger ved fylkesveien til Fagerstrand, ½ km. fra veidelet ved Havsjødalen. Innmarka er endel kupert, jordsmonnet sand- og moldjord. Hallangengårdene grenser i sør og vest mot Oslofjorden, mot Digerud samt mot Agnor i Nesodden herred, i nord mot Gulbjørnrud og Lindebråte, i øst mot Dalen, Havsjødalen, Holt og Hallangspollen.

Gårdene har fått sitt navn fra den lille fjordarmen. Den gammelnorske formen var "Holangr", av "hol" - et hull - og "angr" som betyr en vik med trangt innløp. Navnet skal altså egentlig skrives med én l, Halangen. Både det at selve fjordnavnet er direkte overført, og selve navnetypen tyder på høy alder for gården, som trolig er ryddet før vikingtiden.

Den opprinnelige gården var delt i to bruk allerede i middelalderen. Nordre Hallangen ble delt i to bruk i 1763, et østre og et vestre, men igjen samlet til ett i 1790. Hovedbygningen er gammel og ble gjennomrestaurert i 1939-40. Før uthusbygningen ble reist i 1917, lå de gamle uthusene langs veien, som da gikk gjennom gårdstunet. Det gamle stabburet og en smie er satt i stand av den nåværende eier.

Det har alltid vært god skog til Hallangen-gårdene, og denne ga grunnlaget for de sagene som var i stadig drift både på Søndre og Nordre Hallangen, senest fra de første år av 1600-tallet. Likeså hørte det bekkekvern til begge gårdene. På Nordre Hallangen er det enda et jorde som kalles "Kvernhusekra". Bekken går tett forbi jordet og danner her et fall der kverna sto.

Om retten til fisket i Hallangspollen verserte en sak i 1672. Assessor Niels Toller stevnet, som eier av Søndre Hallangen, Bent Havsjødalen og "consortes" for ulovlig fiske på hans grunn i pollen. Ved sin fullmektig Boye Pedersen dokumenterte Toller sin eiendomsrett med en seksmannsdom fra 1600, som fradømte Nils Bjerke, Oluf Glosli, Reier Hallangen, Hans Holt og Åsmund Kolstad en "SchuffBolcke" (fiskegrunn?) og la den til Tarald på Søndre Hallangen. Denne fiskeretten for Søndre Hallangen ble nå stadfestet i 1672. I domspremissene heter det bl.a. at "fra Arilds tid" var det blitt brukt "Landdragsto paa Syndre Hallangens Grund, medens noget over midtstrøm bruges med Landtoug".

Det vesentlige av Nordre Hallangen var gammelt bondegods, bare 1 fjerding salt var kirkegods. Ås prestebol eide 2½ øyresbol ca. 1400. Muligens er det denne parten som i 1542 angis til 5 lispund salt, og som da og senere eides av Mariakirkens prosti, inntil brukeren fikk kongelig skjøte på den i 1726.

Nordre Hallangen var fullgård i 1577. Skylda var i 1618 1 skippund 15 lispund salt. I 1657 ble det betalt kvegskatt av 4 hester, 22 fe, 15 sauer og 2 griser. Tiende ble i 1661 betalt av 20 tønner havre og 5 tønner blandkorn og i 1666 av 13¾ tønner havre, 3¾ tønner blandkorn og ½ tønne rug. Dragongårdbesiktigelsen i 1689/90 viste at det på gården var 2 hester, 4 kuer, 2 ungfe, 6 sauer, 5 geiter og 2 griser. Besetningen kunne ikke leve av gårdens avling. Utseden var 6 tønner havre og høyavlingen 24 lass. Det var granskog til gårdens vedlikehold samt til noe smålast for salg. Under gården har det hørt en sag, som nå er "reduceret".

Reier brukte gården i 1592 da han var lagrettemann i saken om fossene i Glosliskogen. Han ble fulgt av Amund som var bruker fra senest 1608. Amund var sønn til storbonden Bjørgulf på Oppegaard i nåværende Oppegård sogn og selv en rik mann.

Amunds far flyttet fra Oppegaard til Barud ca. 1614 samtidig som sønnen Joen overtok Oppegaard. Til påske i 1617 betaler "Bierulf Barudt" 1 dlr. i bygningsskatt, men året etter er han borte. Antagelig døde han det året.

Joen og Amund ble tidligere oppført som leilendingsmenn, nå oppføres de som "Jordeigendis Bønder". Landskatten til Martini i 1618 viser for Follo:
"Jordeigendis Bønder, Aas Sogen.
Amund Hallang - 1½ pund Saltt.
Clemingsrud i Røgen Sogen - 7 lispd. Saltt.
Findstad i Aas Sogen - ½ pund Miell.
Hunnes i Eneback Sogen - 1 pd. 7 lispd. Miell.
Hiord i Vestbye Sogenn - 4 lispund Miell.
Gullerud i Rade Sogen - 1 Hud.
Summa Huius:
Miell - 2 pund 1 lispund.
Saltt - 1½ pund 7 lispund.
Huder - 1".
Han betaler 2½ dlr. 18 sh. i landskatt.

Landskatt og skatt av drenger, 14 dager etter Martini i 1629, viser for Follo:
"Aas Præstegield - Jordæigende Bønder.
Amund Hallang Eiger
udi Hallangen - 1½ pd. Salt.
udi Clemmitsrud - 7 lispd. Salt.
udi Wær [Vear] - 1 pd. Salt.
udi Ruudstad - ½ pd. Meel.
udi Hioerd - 4 lispd. Meel.
udi Blæse - 15 lispd. Meel.
udi Gulloerudt - 1 dr.
udi Hoie - 1 pund Miell.
udi Hoenees - 1 pd. 7 lispd. Meel.
udi Dillerud - ½ pd. Meel.
udi Sønndere Grann - 15 lispd. Korn".

I 1637 eide Amund 5 skippund 7 lispund tunge og 2½ skippund 2 lispund salt. Dette var en virkelig stor formue. På Nordre Hallangen var Amund på det nærmeste selveier, idet han eide 1½ skippund salt. Men også i andre gårder hadde hans gods:
7 lispund salt i Klemmetsrud i Røyken.
½ skippund tunge i Rustad i Ås.
1 skippund 7 lispund tunge i Hunes i Enebakk.
4 lispund tunge i Hjol i Vestby.
1 hud i Gillingsrud i Råde.
1 skippund salt i Vear i Røyken.
15 lispund i Blesa i Fet.
½ skippund tunge i Mellom-Hoie i Eidsberg.
½ skippund tunge i Dillerud i Skiptvedt og
½ skippund tunge i Sperrebotn i Våler.
Dessuten hadde han 1 skippund tunge i "Gran i Sone sogn". Noen gård med dette navn finnes ikke i Såner idag, men Amund satt med dette godset til sin død.

"Koppskatten" i 1645 viser:
"Aas Sogenn - Fulde gaarder.
Amund Hallangh hans H:
Karll folch - 2.
Quind folch - 2".
Han betaler ½ Dr. i skatt.

Skattematrikkelen av 1647 viser:
"Amund Hallang schyllder till sig selff 1½ pund sallt med bøxsell offuer all gaarden.
Till proustjet 1 fr. sallt.
Er taxeret vdj skatt".
Han betaler 7 dr. i skatt.

En viktig inntektskilde for Amund var sikkert saga, som han hadde i drift hvert år. I 1652 - da var Amund nylig død - heter det at hans enke og arvinger
"haffuer een Saug udi Brug, som er bestaaende paa deris egen Oudelsgrund, kand bekomme dertill udi deris egen Oudelsschaug noget smaat furre och grantømmer, och kjøber noget dertill paa andre Steeder, kand scheeris der paa ungeferlig 7 eller 8 hundre bord, mindre og meere, ligesom flommen er stoer till, haffuer samme bord at kiøre et lidet støcke veig till Stranden, och floder dennem siden til Huusvig, Drøigbach eller Sands ladested ½ mill veig."
Prisen varierte fra 10 ort til 3 rd. for 100 bord.

Matrikkelgården Havsjødalen ble brukt av Sunnkild fra senest 1611 til 1618, da han trolig døde. I 1612 solgte han sammen med begge Hallangen-bøndene 70 tylfter sagbord til en hollandsk skipper. Han var gift med Anne, som fortsatte gårdsbruket til ca. 1629. Da fikk Amund bygselen på Havsjødalen, og brukte den deretter under Hallangen. I 1648 eller 1649 overlot han Nordre Hallangen til sin eldste sønn, Bjørgulf, og flyttet visstnok selv til Havsjødalen der han oppgis som bruker til sin død. Det er imidlertid lite sannsynlig at Amund drev selvstendig i sine siste år.

Skattematrikkelen av 1647 viser at Havsjødalen var en ødegård med skyld 1 fjerding salt:
"Amund Hoffschedall schyllder till presteboelet 1 fr. sallt med bøxsell.
Taxeret j skatt".
Det ble betalt 1½ dr. i skatt.

Amund døde i 1650.

Bjørgulf drev så Nordre Hallangen som også han var eneeier av, bortsett fra den lille kirkeparten. Kort etter 1654 giftet han seg med Marthe, enken etter Anders Tomter, men Bjørgulf døde i 1657. Kort tid etter Bjørgulfs død flyttet Marthe til Havsjødalen som hun overtok som selvstendig bruk. Vestre Hallangen gikk over til Bjørgulfs yngre bror, Hans, som var gift med en datter til sogneprest Elias Hyldebrand i Ås.

Amund married Guri Lauritsdatter, daughter of Laurits and Trulsdatter Bølstad.