Knud Lauritzen Aslerud Vestre/Hobøl/Aaser ¹

  General Notes:

Flyttet før 1641 fra Aslerud Vestre, Trøgstad (ØF) til Hobøl, Askim (ØF). Flyttet omkring 1661 fra Hobøl, Askim (ØF) til Aaser Nordre, Trøgstad (ØF).

Navnet Hobøl betyr: En høytliggende gård. Det er sammensatt av adjektivet "hàr" eller "hòr" som betyr høy, og substantivet "boeli" som betyr bosted. Opprinnelig ble det skrevet Hàboeli eller Hòboeli, men det har også fått mange andre skrivemåter: Hobell, Hobbell, Hobbel med flere. Navnet forekommer også andre steder, bl.a. i nabobygden Eidsberg, samt i Hobøl, hvor det har blitt bygdenavn. I Enebakk i Akershus har vi også en gård som heter Hobøl.

Hobøl er en gammel gård. Den første skriftlige oppplysning om Hobøl har vi i et brev som ble innlevert til Riksarkivet fra Båstad i 1892 (DN XVI 657). Det er utstedt på gården Faller i Fit (Fet) sogn 19.10.1563 "tysdagen nest for elleffue 1000 Jomffruers dag", og inneholder følgende vidneprov:
"Knud Løren, lensmann på Nedre Romerike, erkjenner at Kristine "Gunildsdatter", der minnes 50 år tilbake, bevidnet under sin husbonds, Thorger Sigurdssøns segl, at Evind, Jon og Auden Niklissønner var helsøsken samt at Amund Thorbjørnssøn og hans hustru Olof flyttet ut av Høland og til Hobøl i Askim sogn. Lagrettesmennene Tosten Jonsen og Gulich Oluffsøn satte sine segl under vidneprovet.
Det tilføyes at ekteparet, som flyttet til Askim, ble boende der hele sitt liv, - "al syn aller vd". Siden Kristine tar tar frem i sin erindring ting som hendte for 50 år siden, kan vi gå ut fra at Amund og hans hustru kom til Hobøl omkring 1513, antagelig da som ganske unge.
Den neste opplysning om Hobøl får vi i Lensregnskapene for 1593-94, i Bygningsskatten til Akershus. Her er Tidebiørn eller Torbiørenn Hobbel oppført for 60 skilling. I 1604 betegnes Hobbel med 1/1, dvs. det er en fullgård eller helgård. Oppsitteren heter da Kolbiørenn, og vi treffer ham der noen år fremover. Han eier ikke gården alene, i 1612 eier Torchild Augnes i Trøgstad 3 lispund. Vi treffer forresten Colbiørnn Haabell i en Sagefaldsliste for 1617-18 i anledning av en "kostholdtz domb" som Gutorum Michelsen i Spydeberg hadde avsagt, men som Kolbiørn ikke hadde respektert. Han ble derfor dømt til en bot på "8 Ørtuger och 13 merker, Sølff ehr" --- 6½ dlr. 11 sh. 2 alb. Det er vel på grunn av denne store bot at han må gi fra seg noe mer av sin jord, først 2 lispd. i 1618 og så 3 lispd. i 1620, begge ganger til Effuen Augnes i Trøgstad.
I 1622 kommer en ny eier til Hobøl, han heter Amund, og vi treffer ham det året i Bygningsskatten. Antagelig er disse tre, Torbiørn, Kolbiørn og Amund ætlinger til den innflyttede hølendingen Amund Thorbjørnssøn, siden navnene går igjen. Men ellers ser det ut til at gården holder på å gli ut av hendene til denne familien og over på andre. I 1628 eier Aslag Augnes i Trøgstad 10 lispd. i gården. I 1634 heter oppsitteren Tord, han møter vi også i en Sagefaldsliste, hvor han blir ilagt 1 dalers mulkt for skyssferdsforsømmelse. Han er fortsatt leilending i 1639. Tord hører sannsynligvis til den gamle slekten, men han er også den siste der.
Knud kom fra Trøgstad til Hobøl, muligens ved giftemål, senest i 1640. Gårdens skyld er da 1 skippd. 13 lispd, hvorav Knud eier 1 skipd. 3 lispd. og Aslag Augnes 10 lispd. Knud eier også 5 lispd. i Klever, Spydeberg. Antagelig er parten i Hobøl hans første hustrus arv.
"Skatte Register och Mandtall paa dend Store Contribution och 12 Dallers Schatt",
05.01.1644 - 01.05.1645:
"Aschimb Sogen - Fulde Gaarde.
Knud Hobbøll - 12 Dr:".
Knud hadde følgende barn i sitt første ekteskap (minst).
Ca. 1641: Lars, til Ragnerud, gift med Guri Halvorsdatter.
Ca. 1650: Torer.
Ca. 1655: Morten.
Ca. 1657: Hans.
Elise Eng nevner også sønnen Olle, men dette er antagelig Knuds svigersønn. Hun skriver videre at Knud, etter at hans første hustru døde, giftet seg med Karen Torersdatter ca. 1660. Noen kilde til denne opplysning har jeg ikke funnet. Knuds andre sønn, Torer, skulle kunne være hennes sønn! Karen ble født ca. 1609 og døde på Aaser i Trøgstad i 1691.
I "Koppskatten" 1645 står oppført:
"Knud Hobbøll och Hans quinde" samt "2 folch".
Han betaler 1 mark 8 skilling i skatt.
I 1647 bodde Knud i henhold til Skattematrikkelen det året på "Hobbøll i Askimb Sogen".
Han hadde selv en skyld på 23 lispd. og "byger bunden selff". Skatten var 6 dr.
Aslag Agnes i Bodstadsogen hadde en andel av skylden på ½ pund.
Knud eier 17½ lispd. i Aslerud Vestre, Trøgstad, som var hans odel:
"Gutorm Aslerud 17½ lispund.
Knud Hobbøll i Aschim sogn 17½ lb.
Byger huer Sin part".
De betaler 6½ dr. i skatt.
Han eier også en part i Kleiver i Spydeberg:
"Olluff Kleffuer
15 lispd. till Toere Hoelter i Aschemb soegenn,
1 fr. till Knud Hobbell der sammestedtz".
Knut nevnes som lagrettesmann i Askim en rekke ganger fra 1650 til 1661. I 1656 står han nevnt som kirkeverge. I Kvegskatten for 1658 er det oppgitt at Knud har en besetning på 2 hester, 16 kuer, 11 sauer, 3 svin og 3 geiter.
Knud ble boende på Hobøl til ca. 1661. Landkommisjonen "Jordebog" det året viser:
"Bunde Godtz: Hobbøl, Knud paaboer, schylder
som hand Sielf er Eyendes - Meell 1 pund 2½ Lispund.
LandzEyer Aslach Agnes i Baadstad Sogen - ½ pund.
Biuger Sielff.
Skoug till hussebiugning, Gierdefang och Brendewed.
1 Ringe bechequarn bruges høst och waar til hussbehouff.
Skatter:
Smør - 9 bz. - 1½ ort
Korn - 3 Spand - 2½ ort
Ledingspenge - 4 alb: - 4 alb:
Foring - ½ dlr. - ½ dlr.
Pram Arbeid - 1 dlr. - 1 dlr."
I denne tid øker han sitt jordegods betraktelig. Han skaffer seg etter hvert større og mindre parter i Lund, Østereng, Morstad og Ringstad, og så i 1660 10 lispund i Aaser i Trøgstad, dit han flytter.
12.11.1659 gjenløses et pantebrev Hans Gulbrandsen Lund har innløst fra Hans Bodstad i Trøgstad, Erik Østenby i Marker og Knut Hobbel i Askim av 1 fjerding gods (i ?) for 18 rdl. som det tilforn var pantsatt for. Tinglyst 08.12.1659.
28.01.1661 utstedes det på Graff et pantebrev fra Anne Bentsdatter salig hr. Peder Paulsens til Knut Hobbel i Askim på ½ skippund i Nordre Aaser i Trøgstad mot 100 rdl. i lån. Tinglyst 08.05.1661.
Ved manntallet i 1663-66 hadde "Gaard Noo. 1 Aaser" en skyld på "1 pd miell og 1 hud".
"Knud Lauritzøn bruger er 50 Aar".
På gården har han sønnene Lars, Rytter og 21 år gammel, og Torer, 14 år gammel. Videre sønnene Morten, 9 år gammel, og Hans, 7 år gammel.
Knud døde i 1666:
"II P. Trin Johan Baptis: Sepulti Knud Aaser At(atis) 52(?) Aar".
Vi finner Karen nevnt i kirkebøkene første gang da hun gifter seg med Erich Baardsen i 1667, året etter at Knud døde:
"VII Trin Spons Erich Baardsen Karen Torersdatter Aaser 24 Julü".
"XVI Trin Cop Erich Baardsen Aaser oh Karen Torersdatther" (Kirkebok nr. 1, folio 131).
Elise Eng skriver i "Eng-slekten og tilknyttede slekter":
"Kari Aasers stesønn, Olle Hobbøl, gjorde innsigelser mot trolovelsen, og hevdet at de var for nær i slekt med hverandre. På tinget spurte han Olle Biørnestad om hans "Videnschab" med hensyn til slektskapet mellom Baard Berger og Karen Aaser, og fikk denne forklaring: Osmund Tose var morbror til Baard Berger og Kari Aasers bestefar. Osmund Toses brødre var Joen Lund og Tor Evenby. Det ble begjært at dette måtte bli innført til videre underretning. Osmund Tose må være den samme som i en skatteliste fra 1593 kalles Amoundt Berger. Det gamle navn på Berger er Tose, som ennu finnes i navnet Tosebygda.
06.08.1667 gikk Olle Hobbøl med to vidner, Oluf Egeberg og Reer Egeberg til presten Niels Muus for å få sikker viten om hvorvidt slektskapet mellom Erich Baardsen Berger og Olles vermoder, Kari Aaser, var til hinder for deres trolovelse og ekteskap. Han kom etter befaling av fogden, Jens Biering, antagelig fordi fogden skulle ha en avgjørelse i den sak som Olle Hobbøl hadde lagt frem på tinget. Prestens forklaring gikk ut på at det ikke var noe til hinder for ekteskapet. Olle sa seg å være tilfreds med denne opplysning."
Her nevnes først at Olle Hobbøl er "Kari Aasers stesønn", senere at Kari er hans "vermoder" (svigermor). I 1664 finner vi Olle Olufsøn, 26 år gammel, på Hobbøll. I gårdshistorien for Askim står det:
"En ny oppsitter kommer til Hobøl i 1662 eller 63, han eier ingen ting i gården til å begynne med, idet Knud fremdeles sitter med 1 Skippd. 2½ lispd., - i 1650 var skylden blitt redusert med ½ lispd. -, og Aslag Augnes har sine 10 lispd. som før. Den nye oppsitter heter Olluff eller Olle Olluffsen."
Ved tinget i Askim 12.08.1667 nevnes imidlertid intet om slektskapet mellom Olle og Kari. Sammendraget fra protokollen, som finnes i et kortregister i Riksarkivet, viser:
"Ole Hobbøl spurte i retten Ole Bjørnestad hva han viste om skyldskapet mellom Bård Berger og Kari Aaser. Ole Bjørnstad svarte at Osmund Tose var morbror til Bård Berger, og Kari Aasers bestefar Jon Lund var Osmund Toses bror. Også Tor Evenby var Osmund Toses bror."
I tingboken står det:
"Anno 1667 dend 12 Augustj ting holden paa Moen J Aschim Soggen ...
Olle Hobel bespurdte Olle Biørnestad her for Retten hvorledes hans vedenschab er om det Schyldschab Jmellem Baard Berger och Karj Aaster ehre, da tilsvar hand Baard Berger .... hans faders Morbrøder Osmund Toses ware Morbroder til Baard Berger, och Karij Aasers bestefader Joen Lund det ware Osmund Toses Broder, Noch Tor Evenby war Osmund Toses Broder huilchet de.be.retes at motte Jndføris til vidre Underetning" (HF tingbok nr. 8, folio 29b-30a).
Olle Olluffsen Hobøl fra manntallet i 1663-64 må vel være den samme Olle som fremførte innsigelsen ovenfor, han var antagelig gift med en datter til Knud.
Laurits Knutsen Ragnerud utsteder i 1677 et avkallsbrev til sin stefar Erich Aaser for sin farsarv.
Karen Aaser ble begravet 28.03.1691:
"Dnica Reminis: [2. søndag i fasten] - Karen Aaser at 82 Aar" (Kirkebok nr. 1, folio 213).
Erich Baardsen giftet seg annen gang med Eli Langset.
12.03.1697 utstedes en transport på Raknerud fra Oluf Raknerud, Sjøfar Gapestad, Halvor Berger, Lars Tarm og Torkel Skøyen til Erich Bårdsen Aaser på 8 lispund 12 bmkr. i Aaser for 47 rdl. Tinglyst 16.03.1697 (Tingbok Heggen og Frøland nr. 30, folio 36b).
Erich Baardsøn Aaser døde i 1714, 85 år gammel (Kirkebok nr. 2, folio 48).

Knud married.