Iver Rolfsen Kolstad ^{2 3 4 5 6}

  General Notes:

Nordre Kolstad gården i Askim ble utlagt til Iver Rovsen for 600 rdl. -- Tgl. 12. mars 1804.

Iver Rolfsen var landevernssoldat i Eidsbergs kompani og var med i krigen mot svenskene i 1808. Efter hvad han selv fortalte, syntes han det var motbydelig å skyte på mennesker, men efterat det første skudd var løsnet, gikk det likesom av sig selv. I kamptumlen vet man ikke så nøie hvem skuddet treffer; derfor visste han ikke om flere enn en svenske som han hadde drept, og beretningen herom taler sitt eget sprog om hvordan følelsene demoraliseres under krig. Hans trofaste kamerat under krigen var en gutt fra nabogården, Søndre Kolstad; han hette også Iver og kaltes gjerne Iver Ingersen efter sin mor. En gang oppe i Trøgstad eller Høland blev disse to jaget av svenskene. Iver Ingersen løp foran, svang sig over et gjerde og løp videre. Iver Rolfsen fulgte efter, men idet han skulde svinge sig over gjerdet, for en kule mellem armen og siden på ham og like i ryggen på Iver Ingersen. Svenskene var like efter. Iver Rolfsen måtte løpe for livet og kunde ikke engang se sig tilbake efter sin døende kamerat. Men nu tik harmen ham og noen dager efter, da han ptruljerte ved et vann, skjøt han med koldt blod en svenske som badet sig ved den motsatte bredd. --- Iver Ingersen var hevnet.

Som før nevnt blev Iver Rolfsen gift i 1805, hans kone satt altså på Kolstad alene, mens krigen raset. Engang kom der ut et rykte om at Iver var fallen, antagelig var han da i Trøgstad. Ingeborg var aldeles ute av sig, og Iver, som fikk høre om dette, søkte permisjon for en natt og strøk hjem for å berolige henne. Hjemme skremte han nesten livet av sin kone, da han kom inn, hun trodde det var et gjenferd, så sikker var hun på, at han var død. Siden blev der naturligvis jubel, fløtegrøtgryten blev hengt over ilden, og noen søvn blev der nok ikke den natten. Tidlig om morgenen kjørte Ingeborg ham opover til leiren, --- sålangt hun turde for svenskene. sorgen var slukket for den gang, men det var selvsagt en vanskelig tid for dem som satt hjemme. Iver var antagelig med under hele felttoget mor svenskene i 1808---09 under prins Christian Augusts ledelse, men han blev aldri såret.

Da Christian August den 18. april efter en anstrengende marsj leiret sig med sine soldater på Trøgstad kirkegård, var Iver Rolfsen med. Alle trodde jo, at prinsen var tatt inn på prestegården og der blev stor forbauselse over hele leiren, da man om morgenen fikk se prinsen liggfe og sove på bare marken innsvøpt i sin kappe. Han lå like ved et leirbål og Iver fortalte siden, at prinsen ved den anledning fikk brent hul i kappen sin.

Iver had a child with Maria Nielsdatter Kolstad.

Iver next married Ingeborg Mathiesdatter Svinningen, daughter of Mattis Aslaksen Kykkelsrud and Kari Olsdatter Kykkelsrud, on 8 Oct 1805 in Spydeberg, Østfold, Norway.¹ (Ingeborg Mathiesdatter Svinningen was born in 1780 in øvre Ruud, Askim, Østfold, Norway, christened on 6 Aug 1780 in Askim, Østfold, Norway,⁶ died on 22 May 1849 in Kolstad Nordre, Askim, Østfold, Norway and was buried on 31 May 1849 in Askim, Østfold, Norway.)