Børge Olsen Nadem Søndre ¹

  General Notes:

Levde 1614. Levde fra 1629 til 1660 på Nadem Søndre, Løken, Høland (AK).

Takk være Jon Anjer og Sten Høyendahl har det vært mulig å komme til klarhet i hvem som er forfedre til Amund Bergersen fra Søndre Nadem i Høland, senere på Søndre Næs i Trøgstad.

Hans far, Børge Nadem, var kirkeverge i 1639, og hans segl har initialene B. O.

Børger Olsen på Nordre Nadem(!) tilpantet seg i august 1643 21½ lispund i Søndre Nadem av Christopher Olsen Eid i Blaker (ekstrakt av et innlånt diplom i Riksarkivet). Denne Børger Olsen var svigersønn til Even Søndre Nadem/Soprim, og det er uklart hvorfor han i 1643 ble oppgitt å være fra Nordre Nadem. Dette kan bero på en feilskrift eller være en forveksling fra skriverens side, da det ved denne tid kom en ny oppsitter på halvgården Nordre Nadem ved navn Børger Olsen.

Antagelig drev Børge gården Søndre Nadem sammen med sin svigerfar fra omkring 1630. Angivelsen i Nordre Nadem i 1643 er antagelig en feilskrift, selv om det er også mulig at Børge drev Nordre Nadem en kort tid først på 1640-tallet. Den nye oppsitteren på halvgården Nadem kalles flere ganger "Børger Nor Nadem" i tingbøkene (07.06.1675, 31.07.1675 og 16.09.1676). Trolig er det bygdemålet som slår gjennom i tingbokreferatene.
Manntallet i 1664 viser ifølge det andre prestemanntallet for halvgården Nadem:
"H: Gaarder.
Num: 43 Naddem - ½ skpd. tunge, 3 bpd. Smør.
Opsiddere.
Børger Olufsøn - 60 aar.
Deris Sønner.
Jan Børgersøn - 10 aar.
Olluff Børgersøn - 8 aar" (folio 79).

Kontribusjonen 01.05.1644 - 01.05.1645 viser for "Høllands Prestegield":
"Fulde Gaarder.
Effuen Nadem.
Halffue Gaarder.
Børge Nadem".

Børge er oppført sammen med sin svigerfar ved "Koppskattet" året etter. Børges hustru, som må være Evens datter Gunhild, levde altså i 1645:
"Effuen Nadem, en Tieniste pige.
Børge Nadem, hans quinde.
...
Børge Nadem Hans quinde".

Omkring 1646 flytter så hans svigerfar, Even, til Soprim.

Skattematrikkelen av 1647 viser:
"Naaden, Børge paabor.
Schylder 1 schpd. till bunden selff, med bøxell off(ue)r ald gaarden.
9½ lispd. till Effuen Soprim ibd."
Han betaler 6 dr. i skatt.

"Mandtals Register paa dend Naadigste Paabuden Tolff Rixdallers Contribution In Anno 1660"
viser for "Høelands Prestegield":
"Fulde Gaarder.
Nademb Børge - 1 schippd. 9½ lispd. - 12 Dr.
Halffue Gaarder.
For Armed Naddem Børge - 1½ schippd. - 3 Dr. 1½ ort".

Ved Landkommisjonens "Jordebog" i 1661 er en Lauridz oppført som eier av helgården Nadem:
"Nademb Lauridz Schylder 1½ Schipd Meel.
Lauridz Bonde paa gaarden eyer det selff.
Haffuer schoug till noget Sougtømmer oc Husnøtte".

Lauridz satt på Søndre Nadem i årene 1661-63. Han ble i 1661 også oppført med 20 lispund i en av Tøyengårdene. Lauridz er nevnt i en gjeldssak i tingboken 19.03.1663, og det er mulig at han var gift med Børges enke. Det vil i så fall forklare at han sto som eier av gården, og at han måtte vike plassen i 1664 for Amund Børgesen som i så fall har fått utløst sin farsarv på 15 lispund. Børge hadde etter alt å dømme bare sønnene Morten og Amund. Hvor det ble av Lauridz er uvisst, og parten i Tøyen ser ut til å være til liten hjelp for å spore ham opp. Ifølge Odd Ottesen eide Svend Sandem Tøyen-gården i 1657 og Jacob Heide i 1666.

Ved manntallet i 1664-66 og i Landkommisjonens jordebok i 1665 er helgården Nadem delt mellom Amund Bergersen Nadem og Suend Rachestad. Vi finner Suends etternavn i det andre prestemanntallet i 1664:
"H: Gaarder.
Num: 35 Rachestad - 1½ skpd. Tunge, 1½ bpd. Smør.
Opsiddere.
Suend Suendsøn - Bøygdelens Mand - 50 Aar" (folio 78).

Børge married Gunhild Evensdatter Nadem Søndre, daughter of Even Christophersen Nadem Søndre Soprim and Unknown.