Even Smedsen Frøshaug ¹

  General Notes:

From 1514 until 1552 he lived on Frøshaug, Trøgstad (ØF).

Even var kanskje en eldre bror til Thorer Smedsen som det ble skiftet etter i 1572.
Vi finner "Ewindh Smidsson vtj Trycstadt sogen" i et diplom datert Ås 12.11.1552. Eivind lar seg da møte ved en ikke navngitt sønn og beviser sin rett til ødegården Trygilstad i Ås. Presten, herr Morten Andersen, hadde ment at Trygilstad tilhørte prestebolet, men som "register klarlighe vtuisser" var Trygilstad for lenge siden frabyttet prestebolet (DN VIII 798):

Ifølge Trygve Vik i "Ås bygdebok - gårdshistorie I" var Trygilstad en ødegård under Bølstad i Ås. I Bølstad eide Aslach Aaser i Askim 1 skippund i 1612 og 1½ skippund fra 1615 til 1620.

Even var antagelig gift med Tore Hvitstens søster. De hadde sønnene Smed, Oluf, Jon og Paul, samt en datter gift med Amund Baardsen som hadde odel i Lier i Askim.
Johan Garder, som ikke kjente patronymikonet, identifiserte Even som "Ewynd i Frysse, dvs. Frøshaug i Trøgstad, som omtales i gjengjerden i 1514 ("Norske Regnskaber og Jordebøger" utgitt av H. J. Huitfeldt-Kaas, side 26), han er i høyeste skatteklassen. Evens sønn, Oluf, som døde før 1575, bodde på Frøshaug. Ved striden om Boger som endte med forlik i 1609, møtte de fire Evenssønnenes slekt på Frøshaug, høyst sannsynlig deres fedrerne arvetomt.

14.03.1575 tildømmer lagmannen Niels Stub arven etter Tore til Evens barn og barnebarn fordi denne kun etterlot seg en "naturlig", dvs. uekte, sønn Oluf. Smed, som overtok Langsætter, var antagelig Evens eldste sønn. Dette fordi han var den eneste som hadde en myndig sønn under prosessen om arven etter Tore Hvitsten i 1575:
Mars 1575. "Then tredie syckne epther midfasth" (14. mars).
"Oluff Smedtzen i wmbud fader sins Smed Effuindsen Anu(n)d Fritsiu i wmbud steffbarn sine Oluff Effuindsens Per Saxesen i wmbud sine steffbarn Jon Effuindsens Hans Nes i wmbud Poffuel Effuindsens barnn skall bliffue wed bues arffue løst och fast som tømdis epth(e)r Torre Huidesten moderbroden (!) och icke Oluff Torsen som er frilesonen epth(e)r thet fempthe Capitel j arffuetalett".
Notisen er overstrøket.

Etter Magnus Lagabøters landslov kom arvelaters samfedre søstersønner (og søsterdøtre) i 5. arv (men søsterdøtre ble utelukket fra arv så lenge søstersønner fantes), sammødre søsterbarn kom i 8. arv, og frillesønn i 6. arv. Samfedre søstres barnebarn kom i 10. arv. Arvelaters samfedre søster sto i 3. arv og sammødre søster i 4. arv, hvilket i dette aktuelle tilfelle betyr at brødrenes mor døde før sin bror Tore på Hvitsten.

Ved dommen i 1575 er tre av Evenssønnene Oluf, Jon og Paul døde, og deres barn arver i deres sted. Men da disse barna ellers ville ha havnet i 10. arv (i praksis forbigått av farbroren Smed Evensen), betyr dette at arvelateren Tore på Hvitsten døde før noen av sine samfedre søsters sønner. Og dette er helt i samsvar med dommen, som sier at brødrene skal "bli ved" arven etter morbroren Tore på Hvitsten. Det må påpekes at da arvelaters frillesønns ektefødte sønn og datter sto i henholdsvis 2. og 3. arv, kan Oluf Toresen ved sin fars død ikke ha hatt ektefødte barn, for på deres vegne kunne han tatt arven etter sin far fremfor sine søskenbarn.
Det som har skjedd, er trolig at de fire Evenssønnene først har tatt arven etter Thore på Hvitsten og dømmes til å "bli ved den". Deretter kan frillesønnen Oluf Toresen ha reist arvekrav etter sin far, muligens når han ble myndig. Oluf kan også ha arvet noe gods etter sin far som han ikke ville vike fra uten ved dom.

Evens sønn, Oluf, har bodd på Frøshaug. Han etterlot seg en datter, Barbara, som i 1609 var gift med Knut Karlsrud i Trøgstad. En annen datter ble gift med Giest Raknerud. Anstein Frøshaug, omtalt i 1609, er enten hans sønn eller gift med hans datter. Olufs enke ble omgiftet med en Amund som møter for retten på stebarnas vegne.

Sønnen Jon bodde på Skjøltorp i Rakkestad. Han døde før 1575 da hans enke da er gjengiftet med Peder Saxesen Skjøltorp. Jon Evensen etterlot seg sønnen Bård som må ha hatt odelsrett til Skjøltorp. Han fortsatte å bo der og levde i 1622. Bård må ha manglet noe på sin førlighet, da han alltid leverer fullmakter til en annen ved de mange prosesser. Jon hadde også datteren Angerd som ble gift med sin stefars sønn i annet ekteskap, Iver Pedersen Skjøltorp, og således ble bosatt der. At Angerd og Bård Skjøltorp hadde arvet Haugrim i Aurskog fremgår bl.a. av odelsmanntallene fra denne tid, men også av skiftene på Skjøltorp. Ved skiftet etter Peder Saxesen og hans annen hustru 28.02.1613 er ikke Haugrim nevnt. Derimot omtales 1 skippund i Haugrim ved de senere skifter. Angerd har som eneste søster arvet sin bror Bård og bragt hele den part av gården som Ener Haga arvet med seg inn i boet.
Sønnen Paul hadde sønnene Tord som bodde på Mære i Hobøl i 1622 og Halvor som i 1609 bodde på Hvitsten i Hobøl. Han var gift med Ulvhild Baardsdatter.

21.03.1622 ble det avholdt skifte på Rygge i Hobøl etter Peder Anundsen som ikke etterlot seg livsarvinger. Hans foreldre var Amund Baardsen, som hadde odel i Lier i Askim, og en søster til de fire Evenssønnene:

"Wy effterschreffne Aslack Rigeszemb, Suende Huull, Askild Houg, Annders greager, Nerij Houffinn och Mickell Merenn, Sorene Laugrettismennd Vdj Moszedall Sambtt Jenns Christensszønn thingschriffuer, giørre Witterligt, Ad Ano 1622 thennd 21 Martij Ware Wij paa Rigenn ibedem offueruerendis Hederlig och Wellerde Manndt Her Adriann Hansszøn Sogneprest till Hobell, Erlig och Welact Christenn Christensszønn fogitt offuer Rackestadt Lheenn, och Jonn schrigstadt Lensmanndt, effter Som wij aff forne Lensmannd Var tilneffndt Saa och tilbedenn, Aff Anne Olluffsdatter, att Lodnne och bytte Jmellom hinde, och Hindis MedArffuinger, Huis Arffue, baade Wdj Løsze och fasteguodts, Som thømpttis effter Affgangenn Peder Anundszønn paa Rigen :/ gudt hanns Siell benaade /: Daa fremkom beschedelige Manndt Iffuer Ringstadt Aff Thrøgstadsogenn, Som medt schrifftelige fuldmachtt paa forne Anne Olluffsdatters Wegnne, Som for Sinn schrøbelighedts Skyldt lae widt Sengen Fremkreffuede til Arffueschiffte effter S. Peder Ringenn,
thordt Poffuelszønn paa Merim Som er Vluildt Borisdatters Sønn,
Niels Skiæ Som er Kierstenn Borisdatters Sønn,
Borger Skibsrudt, och hanns broder Helge bordszønn, Som er Liffue bordsdatters Sønner,
Hendrick Slettner Som er Rønow Bordtsdatters Sønn
:/ Som Alle er Affgangenn Peder Rigenns fadersøsters Sønner
:/: Echttefødtt Huer aff Samfæde Søster Kommenn /: Sambtt
Madts flackestadt och Poffuel gurødt, Paa dieris Hustruers thorgun och Anne olluffsdatters Wegnne,
Som er Affgangenn Peder Rigenns :/ farbroders Sønnedøttre /:
disze Alle forne paa fædernne Siide.
Endt paa Mødernne Siide,
forne thordt poffuelszønn paa Merim, och baardt Jonsszønn paa Skiørtorp och med Arffuing,
Som er Affgangenn Peder Rigenns :/ Moderbrødre Sønner :/: æchtte føde,
huer aff Sinn broder Kommenn :/
Knudt Kalsrrødt paa Sinn hustru barbru oldatters [!] och
Christenn Langsetter paa Sinn Quinde Karenn Smidtsdatters Vegne,
Som Var Affgangenn Peder Rigens :/ Moderbrøredøttre /:
...."

Garder mente at hun ikke kunne være datter til Tore på Hvitstens søster da hun ikke arvet noe etter ham, men arvereglene beskrevet ovenfor gjorde at hun ble utelukket fra arv etter Tore så lenge brødrene levde.

De fire brødrene Smed, Oluf, Jon og Paul Evenssønner var sammødre, det viser arven etter Tore på Hvitsten. Deres patronymikon tyder også på at de var samfedre brødre. Og da de av deres barn som levde i 1622 - ett barn etter hver av de fire brødrene - haddde samme arvestatus etter Peder på Rygge, må Peders mor ha vært enten sammødre eller samfedre, alternativt begge deler, til de fire Evenssønnene. Da intet taler imot at de fem var fullsøsken anser Odd Ottesen det som mest sannsynlig at også Peder Anundsens mor var søsterbarn til Tore på Hvitsten.
35½ lispund i skiftet etter Peder oppgis å være mødrene odelsgods. Dette besto av 18½ lispund i Rygge, 2 lispund i en eng under Hallenskogen(?) og 15 lispund i Tiljeskjør i Eidsberg:

"Daa war tilstede møtt Welforstandige Manndt Effuendt Leckum Lensmanndt J Etzbergsogenn, medt schrifftlige fuldmachtt paa Helloff Bordszønn paa Brødermoenn schouff Hanns Wegnne, Och Mats fiøs fuldmechttig paa Hendrick Slettners Wegnne, Saa och Olluff Skiørtorp fuldmechttig paa Baard Jonszønns och MedArffuingers Wegnne, Saa Well Som dj Andre forne Sielff Personligenn, och Sig forspurde huemb neste och rette Arffuinger Burde at Werre, effter Affgangenn Peder Anundszønn, effter fædernne, och Mødernne, baade Wdj Løsze och fasteguodts. Och der huos opregnitt hanns Effterladendis Odels Jordt,
:/ Som war først paa fædernne side /:
Vdj Lier i Askimbsogenn - 15 lispundt,
Och paa :/ Mødernne Siide /:
Vdj Rigenn I Hobelsogenn - 18½ lispundt,
Vdj enn Engenes Vnder Hallenschouffuen ibedem 2 lispund, och
Vdj thillieschiør i Etsbergsogenn - 15 lispund
:/ berette och, att skulde Eige Enn firing Wdj thetturenn /:
....".

Om dette utgjorde søsterlodd til Evens datter etter foreldrene, og vi antar at det kun har vært fire sønner og en datter, må Even og hans hustru, søsteren til Tore på Hvitsten, ha etterlatt seg nær 16 skippund odelsgods.

I 1615, det første året vi har en noenlunde fullstendig jordebok over bønders gods, sitter det ætlinger, mann eller kvinne, av Evens slekt på 16 gårder i Østfold. Dette er stort sett barnebarn, men også noen oldebarn til Even. Tilsammen eier oppsitterne på disse 16 gårdene minst 52 skippund gods og oppsitterne på Søndre Langsætter og Skjørtorp skiller seg klart ut som de to rikeste.

Even married Olufsdatter, daughter of Oluf Thorersen and Unknown, circa 1550. (Olufsdatter died before 1566.)