Peder Olsen Fjøs ¹

  General Notes:

Flyttet 1669 fra Vete Søndre, Eidsberg (ØF) til Fjøs, Eidsberg (ØF).

Ved manntallet i 1664 var Peder 19 år gammel og bodde på Sø-Vete med sin far.

Peder kom som bruker til Fjøs i 1669.

Fjøs ligger på vestsiden av Grøpopp-elva og grenser i sør til Sø-Garsegg, i nord til Nord-Moen, i vest til Ås og i sør til Haug. Gårdsnavnet betyr helt enkelt fjøs (fjós) og det tyder på at det opprinnelig var satt opp et fehus her for dyra på en annen gård, muligens Sletner, og at området ble utskilt som egen gård i yngre jernalder. I 1661 var det humlehage på gården, men skog fantes ikke. Om en kvernefoss som hørte gården til, sies i 1661 at den lenge hadde vært øde, i 1723 at kverna var ruinert av et jordfall og ikke kunne opprettes.

Hele gården er en gang i mellomalderen blitt lagt til Sancta Doroteas alter i Oslos Mariakirke, og siden prosten ved Mariakirken samtidig var Norges Rikes Kansler, fortsatte kirkens gods å gi inntekter til kansleren også etter reformasjonen. I 1618 var det således Jens Bjelke til Østråt som var forlent med Fjøs. I 1663 er Fjøs oppført som Nonneklosters gods, forlent til rentemesteren Sten Hundorff.

Den eldste kjente brukeren på Fjøs var Per i 1593 og ut gjennom 1590-årene, i hvert fall til 1598. Gyrid Fjøs som brukte gården i 1604 kan ha vært hans enke. Hun giftet seg rimeligvis med den Mads Fjøs som brukte gården fra før 1612 helt til høsten 1629. Gyrid og Mads var leilendinger, men eide parter i tre utenbygds gårder. I deres tid kom ulykkene inn over gården, den fikk ord på seg for å være hjemsted for heksing og trolldom.
Heksene ble gjerne tillagt skylda for alt det som inntraff av ulykker. Slo årsveksten feil og det ble nød i bygda, mente man straks at en heks ville hevne seg for ett eller annet. Og ble folk eller husdyr syke, forholdt det seg likedan. Derfor gjaldt det å finne kilden til all denne ulumskheten, og hvis forholdene ikke bedret seg etter at én heks var blitt brent, satte man alt inn på å finne en ny syndebukk. Nå synes 1620-årene å ha vært en særlig vanskelig tid for folket i Eidsberg, så her ligger vel en vesentlig del av forklaringen til at hekseprosessene akkurat da hadde høysesong.
I sitt regnskap for 1626-27 har fogden Hans Knudsen anført følgende om en heks som ikke er navngitt:
"Utgitt til mestermannen av Christiania - for en trollkvinne udi Eidsberg sogn,
først på vannet å probere, siden å pinlig forhøre, så îg ved bål og brann å henrette
- penger 6 Rdl."
"For hennes kost og varetekt med tvende karle natt og dag udi en måneds tid hun
satt hos lensmannen, så òg hos meg selv udi halvtredje uke, hver uke 1 daler, er
- penger 6½ daler".
I slutten av 1620-årene ble Gyrid anmeldt til fogden for trolldom, men hun må ha fått et fingerpek om anmeldelsen og har sikkert vært klar over hvilken grufull skjebne som ventet henne om lovens håndhever slo til. Uaktet at hun tok til å dra på årene, viste hun en handlekraft og rådsnarhet som vel har vært sjelden blandt samtidens kvinner. Hun fikk med seg en askimsokning, Nils Mørk, og tok flukten sørover. På denne tid var Nils Lauritsen fogd i Heggen og Frøland. Han kom nå i en lei knipe, siden det jo var hans plikt å gripe alle lovbrytere. Noe etterretningsvesen fantes ikke, og landet manglet også en felles politimyndighet. Derfor hadde fogden ingen annen utvei enn å sende sine egne folk etter Gyrid for å arrestere henne. To mann la så av gårde og fulgte sporene etter Gyrid like til Helsingør i Danmark. Men før de kom dit, hadde hun alt reist videre med et skip som skulle til Stavanger. Mennene dro straks etter, og lyktes å gripe henne ikke langt fra byen. De fikk så utvirket en bevilling fra lensherren i Stavanger til å transportere fangen ut av hans len, og derpå bar det den lange veien tilbake til fogden i Heggen og Frøland. Her ble Gyrid sittende fengslet i 5 uker, mens to mann holdt vakt over henne døgnet rundt. Lagmannen dømte henne skyldig i trolldom, og deretter ble hun brent. Halvparten av Fjøs-folkets fellesbo ble tildømt kongen. Ekteparet må ha vært ganske velsituert, for bare løsøret nådde opp i en takst av 60 Rdl., og dertil kom verdien av gårdpartene. Men mye av det boet utbrakte, gikk med til å dekke utgiftene ved den "lange og besværlige reise" de to fogdetjenerne hadde hatt, til transporten av og vaktholdet over Gyrid og til omkostningene ved henrettelsen.
Gyrids tragiske død har utvilsomt gjort en meget sterkt inntrykk i bygda, for den dag i dag lever fremdeles et sagn om Gyrid Fjøs på folkemunne. Sagnet vil ha det til at heksebålet ble tent på Folkenborg, men det finnes ingen skriftlig etterretning om dette. Videre vil tradisjonen vite at Gyrid Fjøs hadde ei tjenestejente som både avlurte sin matmor visse trolldomskunster og ble satt til å utføre enkelte obskure gjøremål. Det er mulig at dette bygger på historiske fakta, for i fogderegnskapet for 1628-29 er det under Trøgstad inntektsført 9 Rdl. mottatt av Mads Fjøs,
"... som var hans tjenestepikes tjenestelønn for noen tjeneste på noen tid lang hun hadde tjent,
førenn hun ble av dage tagen, ungefær 3 år siden, og ble brent for trolldom
og fornevnte Mads innesto hennes lønn".
Nå synes det på den tid ikke å ha bodd noen mann ved navn Mads hverken på Nordre eller Søndre Fjøs i Trøgstad, så vi må tro at det her er tale om Mads Fjøs i Eidsberg. Og tjenestejenta som var blitt brent for om lag tre år siden, må vel da ha vært identisk med den ukjente trollkvinnen som hadde vandret den tornefulle vei til bålet i regnskapsåret 1626-27.
Mads Fjøs reiste fra gården samme høsten som Gyrid ble henrettet, og intet er kjent om hans videre skjebne eller om deres mulige etterkommere.

I 1630 ble gården brukt av Jon, mens den året etter var overtatt av Regnald som brukte den til 1660. Det siste året var han forarmet og gården lå halv-øde. Kvernfallet i bekken mot Ås hørte for en del til Fjøs, og for denne herligheten måtte gården skatte 1 fjerding i landskyld. Regnald hadde ikke så god råd, og i midten av 1650-årene gikk han med sin kvinne Siri til Halvor Slitu og ba om å få låne 10 daler å betale denne avgiften med. "Kan I ikke bruke den og gjøre eder fossen nyttig?" spurte Halvor, og Regnald måtte svare som sant var at "vi har ingen råd dertil, men må gi årlig en fjerding av fossen". Fra 1661 til 1663 ble Fjøs brukt av Even, og gården lå halv-øde også det første året han var her.

I 1663 ble Fjøs utlagt til frigård for dragonløytnanten Hendrich Nielsen Hammer og Even flyttet fra gården. Løytnanten brukte den i en del år inntil Peder kom dit i 1669. Gården gikk omkring 1700 over til å bli vanlig dragongård. Som kronens gods fortsatte gården helt til den i 1727 ble solgt til kaptein Johan Friderich von Jurewitzsky for 376 Rdl. Kapteinen hadde ikke bruk for gården selv, og solgte den til Peders sønn Peder som da var bruker på Fjøs for 400 Rdl. samme høst.

Peder var dragon for Fjøs, og som god kriger var han flink til å slåss, ja, så flink at han slo av det ene beinet på Rasmus Dæli i Askim i 1671 i et basketak. Peders svoger Peder Hjelmark betalte taperen 10 Rdl. for omgangen (HF tingbok nr. 13, folio 22b).

En stor del av uthusene brant for Peder i 1675, så han måtte bygge nye, blant annet stolpebua, som ble satt opp av både gammelt og nytt tømmer. Stua var forfallen på tak og vegger og måtte ifølge en besiktigelse i 1681 bygges ny for 30 Rdl. (Bes. 04.06.1681.)

Peder betalte i 1678 den "visse Indkomst" inntegnet i kongens jordebok, tiende og proviantskatt. Gården var "Udlagt Till Dragun Frigaard", han behøvde derfor ikke betale leilendingskatt eller bygg- og høy-skatt.
"Jordebog Ofuer Heggen och Frølands fogderies visse Indkomst
Beregnet fra Nyt Aar = 1678 och till aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn:
Fiøss Peder - Udlagt till Dragun Frigaard
Smør - 6 bzr. - 1 ort.
Korn - 2 Spd. [Spand] - 1½ ort 4 sh.
Ledingspenge - 1 sh.
Foring - ½ dlr.
Pramarbeid - 2½ ort".
"Heggen oc Frøllands fougderies Mandtal huor Efter Leilendingskatten
Aar 1678 Och til aars Dagen ANNO 1679 - Edtzberrig Sogn:
Fiøs som Peder paaboer, Schylder
som Hr. Rentemester Velbr. Steen Hundorf vahr medforlendt Canoni Gods
och nu till Dragun gaard udlagt - Tunge 5 fær.
Nunne Klosters Gods, Dragunen biuger.
Udlagt till Dragun Frigaard".
"Tiende Mandtals Register Udi Heggen och Frøllands Fogderi pro Anno 1678 - Edtzberrig Sogn:
Fiøs Peder
½ kanne Huede, 2 settinger Bl: Korn och 1 tønne Hafre".
(1 tønne = 4 kvarter = 12 settinger = 48 kanner = 192 potter).
"Heggen oc Frøllands Fougderies Mandtal Ofuer Den Naadigste Paabudne
Proviantt Skatt Oppebørsel for ANNO 1678 - Edtzberrig Sogn:
Fiøs Peder - 5 fær. - Schatten: 2½ ort".

I 1681 var Peder ute og ga futen Jens Biering et par kårderapp i hodet og på akselen etter at han hadde spurt futen: "Ønsker du den onde i meg?" Heldigvis for begge to slo han med flatsiden (HF tingbok nr. 19, folio 1b-2a).

18.11.1681 reiste fogden sak mot dragonene Ofue Biørnestad og Peder Fiøs for resterende skatter (HF tingbok nr. 19, folio 25a).

Etter at Kirsten døde, giftet Peder seg annen gang med Maren Olsdatter fra Nord-Rom i Askim.

Våren 1690 gikk Torer Ås til rettssak mot Peder, for han mente at Peder hindret ham i å bruke fossen ved å flytte bekkeløpet og på forskjellige andre måter. Kjennelsen gikk ut på at begge gårdene skulle ha like stor rett til kvernfallet, og Peder måtte ut med 8 Rdl. i saksomkostninger (HF tingbok nr. 25, folio 11b-12a, 19a-20b og 34a-36a).

Peders eldste bror, Lars, som hadde vært på Salmonrud, overtok Sø-Vete etter faren, men alle søsknene eide Vete sammen til 1691. Da innløste Peder gården. Skjøtet er datert 26.09.1691 og ble tinglyst 23.10.1691 (HF tingbok nr. 26, folio 32b).

Peder kjøpte også Nord-Vete. Skjøtet er datert Kongsberg 10.12.1694 og utstedt av fogden over Nummedal og Sandsvær, Kristen Knudsen Vendelbo. (HF tingbok nr. 29, folio 76b-77a).

Da Peder kjøpte Nord-Vete, pantsatte han ½ skippund i Sø-Vete til Tormo Bergersen Kløv til brukelig pant i 3 åremål for 50 Rdl. Pantebrevet er datert Fjøs 09.02.1695 og ble tinglyst 29.03.1695 (HF tingbok nr. 29, folio 77a). Tormo flyttet til Vete, men døde her allerede året etter.

Broren Lars brukte gården til 1697. Sommeren 1695 var Lars så uheldig å svi av noe av skogen. Peder gikk til sak mot broren 23.10.1695 og på tinget 04.12.1695 ble skogsskadene verdsatt til 16 Rdl. (HF tingbok nr. 29, folio 114a og 123b-124a).

I 1697 fikk Torer Pedersen byksle ½ skippund i Sø-Vete av Peder. Bykselseddelen er datert 03.03.1697, og ble tinglyst 20.03.1697 (HF tingbok nr. 30, folio 40a). Bruker av den andre halvparten var Peders sønn som også het Peder.

23.10.1699 behandlet tinget Madame Tønders sak mot Peder for at han hadde skåret en eikestokk på hennes sag. Det ble avsagt dom (HF tingbok nr. 31, folio 29a-29b).

02.11.1707 utstedte Peder en bygselseddel til sønnen Nils Pedersen på Nordre Vetes 3 fjerdinger tunge. Bygselseddelen ble først tinglyst den 04.04.1714, året etter Peders død (HF tingbok nr. 36, folio 110a).

Da Peder eide storparten i Nord- og Sø-Vete var det vel i skogene der han hogde det tømmeret som han fraktet ned til Hoielandet og lot fløte i Glomma. I 1707 var han så uheldig å miste 21 tylvter som lå på landet der, ettersom de ble fløtet uten hans viten.

Ole Larsen, eldste sønn til Lars Vete, mente å ha krav på Sø-Vete, men ga avkall på dette kravet og godkjente farens salg av gården til Peder mot å få 7 Rdl. (Dok. 25.06.1706.) Lars hadde mange barn, og gamle Peder ble lei av det stadige kravet på Vete. I 1706 sa han at de skulle få gården uten prosess hvis de ville gi ham 120 Rdl. for den påkostning han hadde hatt på Vete. De tok ikke gården, og Peders sønn Peder fortsatte som bruker av Sø-Vete til han overtok Fjøs etter farens død i 1713.

Vi finner familien ved beregningen av "Skoskatten" i 1711:
"Fiøs
Peder med sin Hustrue 3 Sønner oc 1 daater".
Skatten beregnes for 12 sko, dvs. 6 par, med 3 Skilling pr. sko, tilsammen 36 Skilling.

Da Fjøs skylder "Til Hans Kungl Maj. Tunge 1 skippd. 5 bsm." og er dragongård får Peder også betale følgende skatter og avgifter:
Leilending skatt - 5 Dlr.
Proviant skatt - 60 Skilling
Landskyld - 6 Dlr. 24 Skilling
Aarlig Tage - 40 Skilling
Ledingspenge - 1 Skilling
Smør - 6 bsm. - 18 Skilling
Ledingkorn - 2 spand - 40 Skilling
Foering - 48 Skilling
Arbeidspenge - 60 Skilling
Tilsammen 14 Dlr. 3 Skilling".

På skiftet etter Peder møtte Reier Larsen opp med krav på Vete og bød 100 Rdl. i løsningssum, men han løste ikke inn gården da.

Peder hadde utenom Vete-gårdene fått Kløv etter faren, slik at noen av sønnene kunne skaffes levevei innenbygds, mens andre dro til nabobygdene.

Peder døde samme år som hans andre kone i 1713:
"d. 2 August: Begravne Peder Olssøn Fiøs 68 aar gl."

Skiftet etter Peder ble avholdt 17.10.1713. Boets verdi utgjorde vel 93 Rdl. brutto og 13 Rdl. netto:
"Peder Bergesøn Sorenskriver over Heggen og Frøland Willum Sletner og Niels Aas begge paa Dragun Qvarteerer boende Søefar GarsEgh och Jørgen GarsEgh Edsvorne Laugrettismend udj Edsbergs Prestegield Giør witterlig at Ao Christi 1713 d: 13 October er rigtig Registering och Wurdering holden paa Dragunquarteeret Fiøs ibm efter Salig Peder Olsøn, som boede og døde paa Arvetomten, och det imellum hans igienlevende børn nafnl:
Knud Pedersøn boende paa Onstad i Skibtued Sogen,
Peder Pedersøn boende paa Søndre Wæte udi Edsberg Sogen,
Torkild Pedersøn boende paa Huusebye i Edsberg Sogen,
Niels Pedersøn boende paa Nordre Wæte ibm,
Jacob Pedersøn ved 25 aar gl:
Ole Pedersøn 22 aar gammel, och
Iver Pedersøn = 20 aar gl:
Sampt Gunor og Guroe Pedersdøtre
alle 4 u-møndige och med deris wærge nerverende tilstede. Huor da boens middel og formue befantis som følger, och var WelEdle Hr: Major von Vittinghof och nerværende tilstede.
....
Jordegodset angaaende saa eyede Enkemanden Salig Peder Olsøn efter ... Skiftebrevids formeld, forrettet efter hans Sl: Quinde Maren Olsdatter Datert 15 Juny Ao 1713 i gaarden Søndre Wæte med bøxel = 8 Lispd. 1 Rem. 3 bs. och der foruden bøxel Rettighed over = 8 Lispd. 1 Remol 3 bsm. Edsberg Kirke tilhørende
som dehlis Samplige Arfyr: imellom
....".

Peder married Kirsten Olsdatter Hjelmark, daughter of Ole Gautesen Vesle-Løken/Hjelmark and Gunhild Einersdatter.

Peder next married Maren Olsdatter Rom Nordre, daughter of Ole Torkelsen and Tore Olsdatter Rom. (Maren Olsdatter Rom Nordre was born circa 1655 in Rom Nordre, Askim, Østfold, Norway, died in 1713 in Fjøs, Eidsberg, Østfold, Norway and was buried on 3 May 1713 in Eidsberg, Østfold, Norway.)