Halle Gundersen Bergsjø ^{1 2}

  General Notes:

Halle er bruker av Bergsjø i 1609. Han overtok antagelig bruken av gården så snart han ble myndig. Han eier nå det meste av Bergsjø (1¼ skippund, mens Amund By i Enebakk eier de resterende ¾ skippund). Dessuten eier han Enger ødegård (½ skippund) og endel av Yddersbotn (½ spann smør). Noen helt pålitelig oppgave over hans eiendommer er dette neppe. Botnerslekten satt med store jordeiendommer og later til å ha vært sene til å foreta arveoppgjør. Det er i alle fall først senere at Halle sees oppført som eier av Hubred i Wang. I 1610 er denne eiendom oppført med hans onkel Gulbrand Hallesen Botner som eier, og i 1623 da Gulbrand er død, eies den av dennes bror Eivind Hallesen Jellebøl.

Halle må ha vært en meget driftig mann. Allerede i 1610 drev han selv sagen i Bergsjøfossen. Dette er få år etter at den første sag ble anlagt i distriktet, og han drev den selv mens de tre andre sagene i bygden som var i drift på denne tiden, alle ble drevet av trelasthandlere i Oslo. Ved siden av sagen drev han også mølle i Bergsjøfossen, den var da allerede drevet gjennom et lengre tidsrom.

Tross vanskelige tider med uår, i 1608 frøs alt kornet på Romerike, og stadig ufred med voldsomme ekstraskatter, merker man at Halle arbeider seg jevnt og sikkert fremover. Etter noen års forløp er han eier av hele fedrenegården Bergsjø sammen med Enger. Sin part av Yddersbotn makeskiftet han med Amund By i Enebakk og fikk i stedet en tilsvarende part av Bunes. Han ble ofte benyttet som lagerettesmann og var kirkeverge ved Hemnes kirke fra 1625 til 1630.

Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
"Jordbog Paa Ald Huiss Rettighedt och Inndkombst Bønnderne udj Nedre Rommeriges Fougderie till Konng: Maytt: och Cronen Aarligenn udgiffuer och Derwhinnden(?) Jnndførtt Huiss Lanndschyldt, Forinng, Wissøer och Leding, Dette Aar forhøigett Och Paalagdtt er. Begnett fra Philippi Jacobi Dagh 1616, och till Aarssdagen Anno 1617 - Høelandz Prestegieldt.
Helle Bergisøe.
½ daler forinng.
8 alb: wisøer.
4 alb: ledinng.
1 Høenns.
Bøgger Selff".

I et fogderegnskap for Nedre Romerike for 1623-24 er Halle oppført som eier av Bergsjø, Enger ødegård og en part av Bunes. I slutten av fogderegnskapet hvor sagskatten er oppført heter det: "Bergsjø sag som Halvor Bergsjø selv lader bruge". Noen Halvor Bergsjø finnes imidlertid ikke omtalt på denne tid. Enten har den tids skrivekarle hatt den oppfatning at det ikke var så nøye om man skrev Halle eller Halvor, eller også har navnene blitt uttalt slik av utlendinger, at det har vært vanskelig å fastslå om man har ment å si Halle, som på den tid ble skrevet Hallef, eller Halvor.

En arvesak var for retten på Rakkestad tingstue i Høland 02.10.1632. Gunder Eivindsen på Rud i Askim hadde stevnet sin morbror Halle Bergsjø for å få utbetalt sin morsarv, idet han hevdet at denne var hans formynder etter loven. I domspremissene omtales et skifte på Bergsjø mandag etter alle helgens søndag i 1589. Det er Gyri Bergsjø som skifter med sine barn etter sin mann Gunder Olsen Bergsjø, og i skiftet opplyses det at hun tok under sitt vergemål sin sønn Halle Gundersens gods, da han ikke var myndig. I dommen av 1632 er Halle Bergsjø flere ganger omtalt som Gunder Eivindsens morbror. Gunder Eivindsens mor er omtalt som Gunder Olsen Bergsjøs datter.

Halle var i 1624 eier av:
Bergsjø med en skyld på 2 skippd.
Enger ødegård med en skyld på 10 lispd. og
Bunes, 10 lispd., alle i Høland,
samt ½ skippd. i Hubred i Vang.

Hans morfar, Halle Torkildsen Botner, hadde i 1564 klargjort sin kones odelsrett til Enger ødegård.

Parten i Hubred har han overtatt fra morbroren Eivind Jellebøl som enda i 1623 eide 1 skippd. i Hubred. Innen 1627 overtok Halle hele det ene skippund i Hubred mot, som det synes, å gi Eivind det halve skippund i Bunes. Etter Eivinds død faller parten i Bunes tilbake til Halle. Trolig er 1 skippd. gods arv etter morbroren Eivind. Senere blir Halle eier av hele den ene Bunes-gården på 1 skippd. og parter i Løren og Ydersbotn.

Halle var muligens gift to ganger og hadde følgende barn:
Ca. 1603: Halle, til Saxegaard i Høland, levde i 1666.
Gulbrand, gift med Kari Alfsdatter (fra Nes?), død ca. 1653.
Ca. 1631: Olluff, eier av Bergsjø fra 1654, død ca. 1676.
En datter, gift med Halvor Stomperud.

Olluff og datteren er i så fall antagelig fra hans annet gifte med Siri Hansdatter.

Halles eldste sønn var Halle Hallesen Saxegaard. Han er i manntallet i 1666 oppført med alderen 63 år. Er dette riktig må Halle Bergsjø være gift allerede i 1602, 20 år gammel. Sønnen Olluff var født i 1631, så det er rimelig at Halle Saxegaards alder i 1666 var noe mindre enn oppgitt i manntallet. Halle Gundersen Bergsjø levde i 1655, men døde før 1664. Halle hadde også en datter som i 1650-årene ble gift med Halvor Stumperud.

Halle Hallesen Saxegaard overtok innen 1650 1 skippd. i Hubred fra sin far, og beholdt dette noen år. Innen 1661 er hele store Hubred, 1 skippd. mel og 1 spann smør, solgt ut av ætten. Smørskylda i Hubred eides i 1613 av Gulbrand Botner og gikk deretter over til Mathis Ereng som eide det til sin død.

I 1645 og 1647 brukte han Bergsjø sammen med sin sønn Gulbrand. Denne var da eier av den vesentligste delen av Bøen, 13 lispd. av gårdens samlede skyld på 15 lispd.

"Koppskatten" for 1645 viser:
"Halle Bersøe, hans quinde, en Dreng en pige.
Gulbran Bersøe, hans quinde, en tienstepige".

Skattematrikkelen i 1647 viser at Bergsjø er en fullgård:
"Biersøe, Halle og Gulbran paabor.
Skylder 2 pd. tunge till bunden selff med bøxel off(ue)r alt.
1 ort till Marj Kierchis proustj."
Det betaler 6 dr. 1 mk. i skatt.

Halle nevnes som eier av Bergsjø i odelsskattlistene frem til 1653, men året etter oppføres sønnen Olluff som eier. Johan Garder hevder at Halle levde i 1655, dette antagelig fordi han er oppført som bruker av Bergsjø i et manntall opptatt av sorenskriveren og lagrettesmennene i Høland på tingstedet der den 27.01.1655 (lensregnskapet pk. 63 b). I en omtale av Johan Garders artikkel skriver Henning Sollied at skiftet etter Halle synes å være avholdt 14.09.1653. Av en bemerkning i tingboken for 1677 fremgår det imidlertid at Halle levde 08.10.1653, han inngikk da et makeskifte med Nils Gukild. Samme sted tales om et skiftebrev av 12.11.1653, av opplysningene her fremgår det at hans hustru het Siri Hansdatter.

  Research Notes:

Marius Helleerud records his year of death as ca 1653.

Halle married Siri Hansdatter.