Ingegjerd Olavsdatter ^{1 2 3}

   Another name for Ingegjerd was Anna.

  General Notes:

Ingegjerd var datter til Olof Skötkonung av Sverige og obotritiskan Estrid. Han omtales i Snorre som "Olav Svenske" eller "Olav Sveakonge" og Ingegjerd som "Ingegjerd kongsdatter".

Hun eide en stor gård på Ulleråker i Simtuna og synes allerede i 1017 å ha vært myndig og å ha levet for seg selv. Kanskje var hun enke eller hadde fått flere besittelser etter sin mor, som da må ha vært død. Hun skulle ha giftet seg med Olav den Hellige, men dette var hennes far imot, og giftermålet kom ikke istand.

Oppgiftene om Ingegjerds byrd og ekteskap forekommer tidligst i "Gesta Hammaburgensis ecclesiæ pontificum" forfattet av Adams av Bremen på 1070-tallet. Yngre og med tildels motstridige detaljer gis i de utførlige islandske berettelser om hennes tidligere forlovelse med den norske kongen Olav den hellige, som fikk nøye seg med hennes illegitime halvsøster Astrid. Den islandske dateringen av Ingegjerds giftemål til 1019 styrkes av den russiske Nestorskrønikaens oppgave om at Jaroslavs eldste sønn ble født i 1020. En islandsk saga beskriver hvordan hun under strider i Russland ble tatt til fange av den norske kongeslektningen Eymund Ringsson, som var i tjeneste hos en fiendtlig bror til Jaroslav, og om hvordan hennes fangenskap ble utnyttet til å påtvinge Jaroslav fredsvilkår. Det finnes også islandske oppgaver om at Olav den hellige og hans sønn, Magnus den gode, i 1029 for en tid tok sin tilflukt til Ingegjerd og Jaroslav, da de hadde blitt landflyktige.

From Snorre Sturlasson: Saga of Olaf Haraldson:
"95. THE AGREEMENT BROKEN BY OLAF.
The spring (A.D. 1019) thereafter came ambassadors from King Jarisleif in Novgorod to Svithjod, to treat more particularly about the promise given by King Olaf the preceding summer to marry his daughter Ingegerd to King Jarisleif. King Olaf tallied about the business with Ingegerd, and told her it was his pleasure that she should marry King Jarisleif. She replied. "If I marry King Jarisleif, I must have as my bride-gift the town and earldom of Ladoga." The Russian ambassadors agreed to this, on the part of their sovereign. Then said Ingegerd, "If I go east to Russia, I must choose the man in Svithjod whom I think most suitable to accompany me; and I must stipulate that he shall not have any less title, or in any respect less dignity, privilege, and consideration there, than he has, here." This the king and the ambassadors agreed to, and gave their hands upon it in confirmation of the condition.

"And who," asked the king, "is the man thou wilt take with thee as thy attendant?"

"That man," she replied, "is my relation Earl Ragnvald."

The king replies, "I have resolved to reward Earl Ragnvald in a different manner for his treason against his master in going to Norway with my daughter, and giving her as a concubine to that fellow, who he knew was my greatest enemy. I shall hang him up this summer."

Then Ingegerd begged her father to be true to the promise he had made her, and had confirmed by giving his hand upon it. By her entreaties it was at last agreed that the king should promise to let Earl Ragnvald go in peace from Svithjod, but that he should never again appear in the king's presence, or come back to Svithjod while Olaf reigned. Ingegerd then sent messengers to the earl to bring him these tidings, and to appoint a place of meeting. The earl immediately prepared for his journey; rode up to East Gautland; procured there a vessel, and, with his retinue, joined Ingegerd, and they proceeded together eastward to Russia. There Ingegerd was married to King Jarisleif; and their children were Valdemar, Vissivald, and Holte the Bold. Queen Ingegerd gave Earl Ragnvald the town of Ladoga, and earldom belonging to it. Earl Ragnvald was there a long time, and was a celebrated man. His sons and Ingebjorg's were Earl Ulf and Earl Eilif."

Nestsorskrønikaen nevner ikke Ingegjerds navn, men oppgir at Jeroslavs hustru døde i 1050. Ifølge en senere utført inskripsjon i Sofiakatedralen i Novgorod kalles Ingegjerd "Anna" i Russland. Denne Anna ble formål for helgendyrkelse, og hennes minne ble feiret 10. februar, 5. september og- sammen med sønnen Vladimir - 4. oktober (Martinov).

Ingegjerd married Yaroslav I Vladimirovich the Wise of Kiev, son of Vladimir I Svyatoslavich the Holy of Kiev and Rogneda of Polotsk, in 1019. (Yaroslav I Vladimirovich the Wise of Kiev was born in 980, died on 20 Feb 1054 in Vyshorod and was buried in Saint Sophia Cathedral, Kiev.)