Harald I Gormsson Blåtann of Denmark ²

   Cause of his death was killed.

   Another name for Harald was Harald I Bluetooth.

  General Notes:

Harold Bluetooth Gormson (Old Norse: Haraldr blátönn Danish: Harald Blåtand, Norwegian: Harald Blåtann, German: Harald Blauzahn) (c. 958 – November 1, 986), sometimes Harold II, succeeded his father Gorm the Old as king of Denmark in 958 (or 959) and was king of Norway for a few years, probably around 970.

Although his predecessors had accepted Christianity at the instigation of the Frankish Carolingian kings in 826, heathendom remained extant among Danes and northerners for centuries. Harald Bluetooth embraced Christianity around 963, but whether this was a purely political move or the result of an actual conversion on Harald's part is impossible to say. His son Sweyn (Forkbeard) was baptized along with the rest of the royal family, and given the name of the Holy Roman emperor Otto the Great. Harold was wounded in battle against the forces of his son and successor Sweyn. He is believed to have died on November 1st, 986, although 985 and 987 are also mentioned, and is best remembered for having erected a large runic stone at Jelling:

"Harold, king, bade these memorials to be made after Gorm, his father, and Thyra, his mother. The Harald who won the whole of Denmark and Norway and turned the Danes to Christianity."

(In Old Norse: Haraltr kunukr bath kaurua kubl thausi aft kurm fathur sin auk aft thaurui muthur sina. sa haraltr ias sar uan tanmaurk ala auk nuruiak auk tani karthi kristna.)

Norway was ruled by his vassal Håkon Jarl, who had joined with Harold Bluetooth in a conspiracy against Harald Greyhide, and who now in reality controlled the country. Håkon Jarl broke his alliance when King Harold attempted to force Christianity upon him. Having resisted subsequent attack from Denmark, Håkon became de facto sole ruler of ruler of Norway to 995.

Harold may have had three wives or consorts: Thora, Gunhilde and Gyrid (the niece of the Swedish king Eric the Victorious). He is believed to have had four children: Håkon, Sweyn I, Gunhild and Tyra (who married Styrbjörn Starke).

______________________________________

En runesten i Vissing kirke gir viktige opplysninger om Harald som ikke kjennes fra andre kilder: "Tove, Mistivojs datter, Harald den Godes, Gorms sønns kone, lot gjøre dette minnesmerke etter sin mor." Denne innstrift forteller at Harald var gift med venderkongen Mistivojs datter, og at han har hatt sin svigermor boende ikke langt fra Jelling. Dessuten får vi et eksempel på samtidens gunstige dom over Harald, han kalles "den Gode".

Harald var forøvrig gift flere ganger. Adam av Bremen nevner at da kongen ble kristnet, gjorde hans dronning Gunhild det også. Saxo nevner kun at Harald hadde vært gift med Gyrid, en søster til Styrbjørn, hun kjennes imidlertid ikke fra andre kilder. Som hans barn nevnes Svend Tjugeskjegg hvis kristne navn var Otto, oppkalt etter den tyske keiser, Håkon som anla en koloni i Semland, datteren Tyra som først ble gift med Styrbjørn og senere med Olav Trygvesson, og til sist datteren Gunhild som ble gift i England.

De sikre opplysninger om Harald er ikke mange. Han nevnes første gang i 936, da erkebiskop Unni av Bremen gjorde en misjonsreise til Norden, og takket være Harald fikk adgang til å predike evangeliet på de danske øyer. Ved dette tidspunkt levde ennå kong Gorm, men ved hans død tok Harald riket i arv. Hvorvidt han spilte en rolle ved fordrirvelsen av den svenske fyrsteslekt fra Sønderjylland ca. 940 vet man ikke. Likeledes er det uklart hvordan forholdet mellom Harald og den tyske keisermakt formet seg i de nærmest følgende år. Muligens gjorde man fra tysk side gjeldende krav på overhøyhet over Danmark basert på den seier som kong Henrik i 934 vant over Gnupa. Når det i 948 nevnes bisper i Slesvig, Ribe og Århus, byer som var underlagt Bremen, kan innvielsen av disse neppe ha funnet sted uten den tyske keisers medvirkning. Av et brev utstedt av Otto I den 26.06.965, fremgår da også at han har følt seg berettiget til å gi de danske bispedømmenes kirker immunitet. Likevel savner vi ethvert vitnesbyrd om at kong Harald skulle ha følt seg som en avhengig fyrste, som måtte utrede skatt, stille mannskap til keiserens disposisjon osv.
Harald lot seg døpe ca. 960 og bygde Trefoldighetskirken i Roskilde. Det nevnte keiserbrev er sikkert utstedt kort etter at kong Harald ble døpt.

From Snorre Sturlasson: Olav Trygvesson's Saga:

"8. OF HAKON EARL OF HLADER.
... Soon after this conversation Gold Harald (son of Knud Gormsson and nephew of king Harald Blåtann) spoke to the king about the matter, in the presence of many great men who were friends to both; and Gold Harald asked King Harald to divide the kingdom with him in two equal parts, to which his royal birth and the custom of the Danish monarchy gave him right. The king was highly incensed at this demand, and said that no man had asked his father Gorm to be king over half of Denmark, nor yet his grandfather King Hordaknut, or Sigurd Orm, or Ragnar Lodbrok; and he was so exasperated and angry, that nobody ventured to speak of it to him."

Mogens Bugge oppgir i "Våre forfedre" at Harald var gift med Gyrid Olavsdatter som døde ca. 987. Hun var datter til Olav Björnsson, bror til kong Erik VII Segersäll.

Dansk Biografisk Leksikon og Bent og Vidar Billing Hansen i "Rosensverdslektens forfedre" oppgir at han først var gift med Gunhild og annen gang med Tove Mistivojsdatter.

Harald was killed in 980 (?) by his own son Svend Tjugeskjegg and Svend's fosterfar, Palna-Toke.

  Noted events in his life were:

• Acceded: King of Denmark, 938.

Harald married Gunhild in 965.¹

Harald next married Gyrid, daughter of Olaf of Sweden Bjornsson and Unknown.