Tryggve Olavsson ^{1 2}

  General Notes:

Tryggve Olavsson var sønn til Olav Haraldsson som var en av sønnene til Harald Hårfagre. Da hans far ble drept av Erik Blodøks i 934 flyktet han til Opplandene.

Etter Haralds Hårfagres død i 940-årene var det meningen att eldste sønn, Eirik Blodøks, som overkonge skulle ha halvpartene av kongsinntektene over hele landet. Håkon var en annen av Harald Hårfagres sønner. Han hadde blitt fostret hos kong Athelstan av England og kom nå tilbake til Norge og sluttet forbund med Sigurd ladejarl i Trøndelag. De ventet seg et oppgjør med Eirik, men han viste seg ikke. Han dro av landet og vendte aldri tilbake.

Håkon den Gode "Adelsteinsfostre" var nå enekonge eller i alle fall den annerkjente rikskonge, men han fikk neppe noen gang den makt hans far hadde hatt. Hans egentlige rike var kystlandet fra Møre til Agder. I Trøndelag var han nok anerkjent som øverste herre, men her måtte han dele makten med Sigurd jarl. Noen reell innflytelse på Opplandene hadde han neppe. I Viken lot han brorsønnene Tryggve Olavsson og Gudrød Bjørnssson sitte med styret. Det trenges menn med lokal autoritet her, danskene hadde gamle krav på Viken, og nylig var Danmark igjen blitt forenet under én konge, som snart nok kunne begynne å vise tender. Men foreløpig var Håkon og Tryggve i stand til å hevde sitt herredømme like til Götaelven.

I 952 utbrøt kong Håkons krig mot Danmark. Tryggve var da i vesterviking i Irland og Skotland. Han kom hjem samme vinter og ble da overdratt kongedømmet i Viken med plikt til å forsvare landet mot ufred. Deretter hersket han uavhengig i Viken. Men han rådet også i Østfold og på Raumarike. Erikssønnene angrep ham, men måtte vike. Etter Håkons død i 961 hersket han fremdeles i Viken. I Vestfold hersket hans unge søskenbarn, Gudrød Bjørnsson, men Tryggve var overkonge og den som styrte. I 962 inngikk han forbund med Håkon jarl.

Tryggve ble drept i sitt rike i Båhuslen, enten av opprørske bønder eller av fetteren Gudrød Eiriksson, i 960-årene.

Han var gift med Astrid, som ifølge sagaen var datter av en stormann på Jæren, Eirik Bjodaskalle på Obrestad. Hun var med barn da Tryggve ble drept, og romanen begynner med en dramatisk beretning om hvordan hun bare med nød og neppe berger seg og vesle Olav unna den onde dronning Gunnhild og hennes menn, som lik en Herodes er etter barnet for å drepe det. Til sist søkte Astrid øst i Gardarike, der hun hadde en farbror. Men på veien ble skipet tatt av vikinger, og hele følget ble solgt som treller. Olav havnet i Estland, der han først mange år senere ble gjenkjent og kjøpt fri. Ungdommen fikk han nå tilbringe hos fyrst Vladimir i Novgorod, inntil han ble gammel nok til å få seg skip og mannskap og dra i viking.

Mye av dette kan ha sin riktighet. Østersjøen ble i alle fall Olavs første tumleplass, etter skaldekvad å dømme. Det kan være at han en tid har vært i vendisk tjeneste. Ifølge sagaene ble han gift med en fyrstedatter der, og det var først da hun døde han dro vestover og sluttet seg til de vikingene som herjet i England og Irland.

Det er her vi første gang møter ham på sikker historisk grunn. I 991, forteller de angelsaksiske annalene, dukket Olav opp utenfor Themsen som anfører for en veldig vikingflåte. Vikingene angrep først ved Folkestone, siden herjet de nordover langs kysten, via Sandwish og Ipswich. En angelsaksisk jarl i Øst-Anglia prøvte å stanse dem ved Maldon, men vikingene seiret, og jarlen falt. Han ble siden helten i et berømt minnedikt om slaget. Kongen så nå ingen annen utvei enn å ty til den gamle metoden: kjøpe vikingene ut mot kontanter - 10.000 pund sølv.

From Snorre Sturlasson: Saga of King Harald Grafeld and of Earl Hakon Son of Sigurd:

"9. KING TRYGVE OLAFSON'S MURDER.
It happened one harvest (A.D. 962) that Earl Hakon, on a journey in the Uplands, came to Hedemark; and King Trygve Olafson and King Gudrod Bjornson met him there, and Dale-Gudbrand also came to the meeting. They had agreed to meet, and they talked together long by themselves; but so much only was known of their business, that they were to be friends of each other. They parted, and each went home to his own kingdom. Gunhild and her sons came to hear of this meeting, and they suspected it must have been to lay a treasonable plot against the kings; and they often talked of this among themselves. When spring (A.D. 963) began to set in, King Harald and his brother King Gudrod proclaimed that they were to make a viking cruise, as usual, either in the West sea, or the Baltic. The people accordingly assembled, launched the ships into the sea, and made themselves ready to sail. When they were drinking the farewell ale, -- and they drank bravely, -- much and many things were talked over at the drink-table, and, among other things, were comparisons between different men, and at last between the kings themselves. One said that King Harald excelled his brothers by far, and in every way. On this King Gudrod was very angry, and said that he was in no respect behind Harald, and was ready to prove it. Instantly both parties were so inflamed that they challenged each other to battle, and ran to their arms. But some of the guests who were less drunk, and had more understanding, came between them, and quieted them; and each went to his ship, but nobody expected that they would all sail together. Gudrod sailed east ward along the land, and Harald went out to sea, saying he would go to the westward; but when he came outside of the islands he steered east along the coast, outside of the rocks and isles. Gudrod, again, sailed inside, through the usual channel, to Viken, and eastwards to Folden. He then sent a message to King Trygve to meet him, that they might make a cruise together in summer in the Baltic to plunder. Trygve accepted willingly, and as a friend, the invitation; and as heard King Gudrod had but few people with him, he came to meet him with a single boat. They met at Veggen, to the east of Sotanes; but just as they were come to the meeting place, Gudrod's men ran up and killed King Trygve and twelve men. He lies buried at a place called Trygve's Cairn (A.D. 963)."

  Noted events in his life were:

• He was an Underking [Småkonge] of Viken.

Tryggve married Astrid Eiriksdatter, daughter of Eirik Bjodaskalle på Obrestad and Unknown, circa 960.