Aase Ulvsdatter ¹

  General Notes:

Aasa kunne føre sine aner tilbake til Sudreimsætten (Sørum) på Romerike, særlig remarkabel ved Haftor (Havtore) Jonsson (ca. 1275 - 1320) til Sudreims ekteskap med kong Håkon den 5. Magnussons illegitime datter, jomfru Agnes i 1302. Haftor Jonsson var sysselmann på Romerike.

Hun blir i artikler og slektsbøker gjort til datter av den svensknorske ridderen, Herr Ulf Holmgeirsson Lejonbalk (Løvebjelke) og Fru Cecilia Jonsdatter, død 1411. Fru Cecilia var datter til Jon Haftorsson av Sudreim til Borregaard og Fru Birgitta Knutsdatter som døde på Huseby i Onsøy ca. 1395. Fru Birgitta var datter til den svenske lagmannen i Vest-Götland, Knut Magnusson Lejon.

Kilden som gjør Herr Ulf til Aasas far er H. J. Huitfeldt-Kaas som i en artikkel i Dansk-Norsk Personalhistorisk Tidsskrift for 1885 utarbeidet som bilag den store Sudreimtavlen over baronen Jon Ivarsson Rauds etterkommere. Antagelsen skyldes vel at han har lett etter en i den tid passende Ulf, men denne antagelsen har ikke kildekritisk belegg. Herr Ulf døde ca. 1395 og ble begravd ved Idd Kirke. Blant mange gårder ser det ut til at han hadde Østre og Vestre Os i Idd og Berg, Herrebrøden, Veden og Lund(estad), alle i Berg.

Den mest sannsynlige far til Aasa er ridderen Ulf Jonsson Rose av Sudreim, som i Sverige benevnes "Roos av Ervalla" i Närcke (Nerike). Han var bror til Fru Cecilia og sønn til Jon Haftorsson og Birgitta Knutsdatter. Aasa er i så fall Jon Haftorssons sønnedatter og ikke hans datterdatter.

Middelalderforskeren Tore Hermundsson Vigerust deltok 8. - 12. juni 2001 i en internet-diskusjon i nyhetsgruppen "no.fritid.slektsforskning.diverse" om slektsskapet mellom Aasa Ulvsdatter og Håkon V Magnusson. Her følger et utdrag av hans innlegg:

"Åsa Ulvsdotter kan neppe ha vært en datter av Cecilie Jonsdotter (og derved en datterdatter av herr Jon Havtoresson), men derimot en datter av herr Ulv Jonsson, herr Jon Havtoressons sønn. Resultatet vil uansett være at Rosensverd kan stamme fra kongehuset. ...".

På spørsmål om det er publisert noen argumentasjon for at Åsa var datter av Ulv Jonsson svarer han: "Nei, det er ikke publisert. Derfor behøver heller ingen å tro på det! Problemet ligger ikke bare der, for mange tror ennå på at Åsa var datter av herr Ulv Holmgeirsson (som var herr Jon Havtoressons svigersønn), til tross for at det ikke er forenelig med forskningen omkring hans ætt (Lars Olof Larsson: Det medeltida Värend, 1964, slektsbilag). ...".

I et nytt innlegg 10.06.2001 skriver han:
"Jeg kan ta en snarversjon her:
Premiss:
1. Herr Jon Havtoresson (Rose) var bosatt på Huseby i Onsøy og døde ca 1390.
2. Han eide Elin (nå Elingård) i Onsøy, det går frem av et vitnebrev fra 1390-årene at han holdt skurøl på Elin for de ansatte, og må ha eid gården, har andre ment, og nå også jeg.
3. Hustru Åsa Ulvsdotter, bosatt på Elin, eide til 1433 Elin, som var odelsgods.
4. Hun må ha arvet gården fra herr Jon Havtoresson gjennom minst ett slektsledd, men på grunn av generasjonslengdene neppe mere heller enn ett slektsledd.
5. Elin (Elingård) er nabogård til Huseby og har sikkert vært drevet under samme forvaltning som Huseby.

For å være kort med konklusjonen:
Hustru Åsa kan være etterkommer til alle av herr Jons barn, men siden fornavnet Ulv er sjeldent, står det to realistiske muligheter igjen, enten at hun var barn til herr Ulv Holmgeirsson eller herr Ulv Jonsson. Forskningen omkring arveforholdene etter herr Ulv Holmgeirsson (Larsson 1964) begrunner at han ikke var far til hustru Åsa. Herr Ulv Jonsson arvet Huseby-godset i Onsøy (det går frem av skifteutskrifter fra familien på Ervalla ca 1515 til 1560, nå i SRA, Tidö-arkivet, eske 499).

I tiden mellom 1390 og 1420 må Elin ha vært skilt ut av Husebygodset. Husebygodset er ennå helt samlet i 1569 (Jordebok fra slekten Roos av Ervalla).

Den mest sannsynlige forklaringen er at hustru Åsa er et utenomekteskapelig barn til herr Ulv Jonsson, som har gitt henne Elin i personlig gave, før herr Ulvs gods ble delt mellom de rettmessige arvingene. (Det finnes forøvrig en stor svensk fagliteratur omkring godsskiftene på Ervalla.)".

Innlegget medførte følgende spørsmål fra Geir Thorud:
"Håper du tillater en amatør å stille et spørsmål:
Jeg går ut fra at skurølet ble holdt såpass nær 1390 at Åsas familie ikke kan ha hatt mulighet for å "opparbeide" odel på nytt? - hvis hun ikke hadde vært datter av Ulv Jonson.
Er det utelukket at Jon Havtoresson kan ha disponert Elin på annen måte enn ved å eie gården? Kunne han f.eks. ha drevet den på vegne av andre? Eller snakker vi her om "stor sannsynlighet" for at han eide Elin? Var sedvane at den som disponerte/eide gården holdt skurølet, og ikke den som drev den - hvis Jon hadde en leilending på Elin? ....".

Svar 12.06.2001:
"Skurdølet må ha blitt holdt ganske nær hans død, jeg tror vitnebrevet var fra ca 1392-93, og skal gjelde avtale inngått under skurdølet i et bestemt år ikke så lenge forut. Det var 60 år for å få odelsrett, dvs at Åsa må ha arvet odelen.
Han kan ha disponert gården på et annet grunnlag enn å eie, det er mulig, så vi snakker her om stor sannsynlighet og ikke om skråsikkerhet. Jeg kan tilføye at det finnes to andre argumenter for at Åsa var etterkommer.
Det ene gjelder våpnet til hennes etterkommere, den slekten jeg har valgt å kalle Østby-ætten (fra Skjeberg) men som ellers kalles Rosensverd. Navnet har den fått etter at slekten døde ut. Rosene i våpnet er små, men av samme type og farge som hos slekten Rose (Roos) eller Sørums-ætten, herr Jon Havtoressons slekt.
Det siste argumenter er noe godsforhold i Vest-Agder. Jeg skal ikke tøye det for langt, men herrene Jon og Sigurd Havtoresson eide Sokndals laksefiske omkring midten av 1300-tallet. Omkring 1418 har Åsa Ulvsdotter eiendomsinteresser i området - riktignok lenger nord i fylket (Valle eller Bykland)".

Nok et innlegg samme dag:
"Jeg kan supplere meg selv litt:
Fra herr Ulv Jonsson gikk Huseby-godset i Onsøy i arv til sønnen Peder Ulvsson og fra ham igjen til sønnen Jon Pedersson, som, selv om han var svensk føtt, oppvokst på Ervalla, flyttet tilbake til Norge og skrev seg til Huseby på 1470-tallet. Men siden jeg ikke har funnet etterkommere etter ham, antar jeg at godset så gikk i arv til etterkommerne av hans brors barn, frem til vi har jordebok over godset 1569. (Da
består godset også av Fresje gods og gods i Rygge.) En annen del av herr Ulv Jonssons arv var Skjea-godset i Sørum på Romerike, som hans etterkommere først solgte til norske adelsmenn omkring 1616-20".

Aasa ble tidlig i 1400-årene gift med Olluff Torsteinsson på Elingaard.

14.01.1419 utlegger Olluff og Hallstein (Nilsson) Kaliber, som vel var gift med en Ulfsdatter på egne, og på vegne av Amund (Ulfsson) i Steinbjørngård i Tønsberg, gårdene Stanger og Elstad i Ullensaker, om ikke Kjos samme sted kunne bli hjemlet og som var gitt tidligere, til sjelemesser for Arnstein Ulfsson (DN II 649). Dette er uten tvil søsken til Aasa på Elingaard. Amund i Steinbjørnsgaard i Tønsberg var gift
med Margrete Torgilsdatter. Arnstein Ulfsson var vebner og benyttet sin svigerfars segl. Han var gift med Hustru Magnhild Holtesdatter av ætten fra Holter i Nes på Romerike. Arnstein skyldte forøvrig tiende til Kolberg kirke i Onsøy.

En søster var antagelig også den Ragnhild Ulfsdatter som i 1378 var enke etter Håkon Eivindsson på Brøstad i Nannestad. Brødre var nok også Hallstein Ulfsson og Olaf Ulfsson som nevnes 1424-1437. Han eide Skåre og Fosse i Onsøy som var arv etter faren og opptrer også i forbindelse med Krosnes i Onsøy sammen med Sigurd Sjøfarsson Handingmann.

Olluffs og Aasas sønn, Erik Gyldenhorn til Elingaard, var lagmann i Oslo. Han var ifølge Ludvig Algrim gift med Fru Gudrun Haakonsdatter Bolt til Tronstad i Hurum. Hun ble senere gift med Erik Stensson av den svenske ætten Natt og Dag. Fru Gudruns foreldre var Haakon Amundsson Bolt fra Tomb i Råde som bodde på Tronstad i Hurum og Fru Eline Lauritsdatter til Aspenäs i Sverige.

Noe som kan si oss meget om slektskapsforholdene mellom Herr Ulf Jonsson til Ervalla og Gyldenhornætten på Elingaard er den krangel som var mellom kongehuset og Sudreimsætten om Hammarøy i Värmland (DN VI 352, X 121 og 124, XVI 10, 14 og 125, XVIII 17, 20 og 24).

Kong Haakons datter, Ingeborg, som var hertuginne i Sverige, hadde solgt Hammarøy til Herr Knut Magnusson, lagmann i Vest-Götland, og dette arvet så Herr Jon Haftorsson til Borregaard med sin hustru, Birgitte Knutsdatter. I 1351 kunngjør Magnus, Norges, Sveriges og Skånes konge, at han hadde makeskiftet til seg halvdelen av Hammarøy fra Herr Jon som fikk forskjellige gårder i Øvre og Ytre Borgarsyssel. Gårdene nevnes i diplomet. Det ser så ut til at kong Magnus har gitt bort hele Hammarøy enda Herr Jon eide halvdelen, og dette ble det bråk om i 1366.

I 1414 er det Jons sønn, Herr Ulf Roos til Ervalla, som krangler. Han var da høvedsmann i Dalsland og fikk dom for at han tiltok seg Hammarøy uten lov og dom.

Julen 1431 eller 1432 vidner så Ollaff Torsteinsson (Gyldenhorn), Olluff Ulfsson, Erik Olluffsson (Gyldenhorn) sammen med flere lagrettsmenn fra Borgarsyssel om Hammarøy (DN XVI 95):
"Allom manom som thetta breff se eller høre helsom vi Olaff Torstensson Olaff Wlfson Anders Amundson Erik Olafson Torsten Torbiornsson Torger Pederson Eleff Amundson Borgar Simonsson oc Anunder Andersson lagrættismen j Borgasyslo kerleca medh gud kongørom vi oc vithum thet. at kronan fylt hafuer oc fylgher en alt thet goz som fore var gifuet halfua Hamberona som hwdhbrefuit vtvisar huar som gozit ligiandis ær j sva mangh ar som hwdhbrefuet sigh vtuisar oc kunungh Magnusa insigle fore henger oc drotningh Blansia som gud thera siæl beggis nadhe Til mero visso oc vitnisbørd tha henghiom (vi) var insigle fore thetta breff som giort var om jvl a iii are oc xl rikis vars værdelix herra herra Eriks medh gudz nad Norgis konunger."
Sammendrag:
Ni Lagrettemænd i Borgesyssel kundgjøre, at de vide, at det var Kronens Gods, som ifølge Kong Magnus´s Brev blev givet for Halvdelen af Hammarøen (i Vermeland).

Ved skifte etter Aasa den 04.08.1433 ble det kun delt noe løsøre og penger (DN I 743):
"Ollum monnum þæim sæm þetta bref sea æder høyra sender Sigurder Siofarsson lagman j Tunsberge Eriker Olafsson ok Þormoder Eiuinsson q. g. ok sina kunnikt gerande at wi warum a Ælline sæm liger j Odins øy skipredo a þysdagin nest eftir Olafs messo a iiijda are xl. rikis wars wyrdulikx herra herra Erikx mæder gudz nad Norekx kononx, giordum wi þa þer eina winliga sæmmiu mæder warum fader Olafue Þorsteins syni efter dandamanna rade ok waro beradno modhe wm allan þen arf sæm þømdis efter wara moder hustru Asso Wlfs doter gud hennis sæl nade j sua mata at wi wp barum af honum fore fyr nemdan arf iij sylfuer skale eit gul neste j sylfuer brasza j halft stete kar j sylfuer slagit horn j sylfuer kors mæder kæto j raf bandh j bryge kætil wm ix mark vj køyr sæm stodo a lego iij klæde kistor ok xl marker sæm stodo til Gæst a Bargastadum ok þer mæder warum wi sater ok iuir tallat wm fyr nemdam arf i sua mata at fyr nemder Olafuer Þorsteinsson skal fylgia allo andro wtan gars ok innan [sua lenge hans lif warar. Til saninde bedoms wi hederslix mans sira Alfs Þorgars sons insigle ok Andres Anunda sons ok Anunda Andressons insigle mæder waro fore thetta bref er giord war a dægi ok are sæm fyr sægir."
("1 Fra [ er med samme Blæk atter udströget. tilbake")
Sammendrag:
Sigurd Sjofarssön, Lagmand i Tönsberg, Eirik Olafssön og Thormod Eivindssön vidne, at de paa Ellin (Ellinggaard) modtog af deres Fader Olaf Thorsteinssön Arven efter deres Moder Hustru Aasa Ulfsdatter, i Guld, Sölv, Boskab og 40 Mark Penge, hvorefter Olaf skal beholde alt övrigt.

Aase married Olaf Thorstensen Gyllenhorn.