arrow arrow arrow arrow
Rolf Olsen
(1732-1802)
Ragnhild Henriksdatter Grøtvedt
(1736-1801)
Mattis Aslaksen Kykkelsrud
(1758-1831)
Kari Olsdatter Kykkelsrud
(1761-1854)
Iver Rolfsen Kolstad
(1767-1830)
Ingeborg Mathiesdatter Svinningen
(1780-1849)

Hans Iversen Aaser
(1807-1875)

 

Family Links

Spouses/Children:
1. Dorthe Martine Andreasdatter Grødtvedt

2. Maria Aslaksdatter

Hans Iversen Aaser 3 4 5 6 7

  • Born: 23 Jun 1807, Nordre Kolstad, Askim, Østfold, Norway
  • Christened: 28 Jun 1807, Askim, Østfold, Norway 8
  • Marriage (1): Dorthe Martine Andreasdatter Grødtvedt on 20 Mar 1834 in Askim, Østfold, Norway 1
  • Marriage (2): Maria Aslaksdatter on 18 Sep 1861 in Spydeberg, Østfold, Norway 2
  • Died: 31 Jan 1875, Aaser, Askim, Østfold, Norway aged 67
  • Buried: 12 Feb 1875, Askim, Østfold, Norway

   Other names for Hans were Hans Iversen Kolstad and Lunder.

  General Notes:

Hans Iversen var Iver Rolfsens eldste sønn; der var en eldre, Simen, men han døde som liten. Hans blev født 23. juni 1807 og døde på Aaser 31. jan. 1875. Under krigen i 1814 da svenskene lå ved Onstad sund og svenske offiserer var innkvartert på Haraldstad og prestegården, gikk den 7-årige Hans ofte med bud og breve mellem dem. Vaktpostene kjente ham så godt, at de lot ham passere uten videre, den "vithåra gossan" var vel ansett blandt dem. Både han og broren, Mathias Rolf, var raske og kjekke gutter og usedvanlig flinke svømmere. Søstrene stod ofte i skrekk og angst, når guttene kastet sig ut fra fjellknausene og ned i Glomma eller utførte andre vågestykker. Under opveksten var Hans ett års tid hos sin morbror på Alvim i Spydeberg, og der fikk han nok mangen nyttig lærdom, for morbroren var ualmindelig nevedyktig og flink i allslags arbeide.

Hans Iversen blev gift med Dorthe Martine Andreasdatter Grødtvedt. Hun var født i 1809 og hennes foreldre var Andreas Mathisen Grødtvedt og Ellen Pedersdatter Hovind. Hans og Martine bodde i førstningen av sitt ekteskap på Torp, men efter morens død overtok Hans fedrenegården og hadde den et par år; da blev gården innkjøpt av staten til sorenskrivergård, og Hans kjøpte istedet Lunder. Den gamle Kolstadbygning blev nedrevet og en ny og tidsmessig embedsgård blev opført nærmere storveien.

Hans Iversen satt ikke lenge på Lunder. Engang var han i et gjestebud sammen med eieren av Aaser, Chr. Westby, og som skikk var tok de rikelig til sig av drikkevarene og blev nokså muntre begge to. De fant da på å bytte gårder med besetning, redskaper og alt tilbehør. Efterpå angret nok Westby på handelen og vilde ha den omgjort, men da tok Dorte Martine affære. "Det som var gjort i fylla kunde de også stå ved siden", mente hun.

Hans Iversen var litt av en original; han var interessert i lesning og de idéer han støtte på i bøker og aviser skulde han alltid prøve, såsant det lot sig gjøre. Sammen men Paul Huer holdt han et landmannsblad, sannsynligvis et av de blade, der blev utgitt av Aarflot ("Norsk landbrugstidende", utgitt av Maurits Andreas Rasmussen Aarflot.) i Aalesund, og han drev sitt gårdsbruk så tidsmessig som noen i bygden. Borte ved en berghammer i skogkanten på Aaser hadde han en kjøkkenhave, som han kalte "levemåten sin", og der dyrkedes alle slags grjønnsaker; de blev anvendt i husholdningen i større mengder enn ellers brukelig på gårdene.

Hans var en av de første, som anvendte salt til rått høi. En regnfull sommer reiste han til Kristiania efter et lass salt og saltet ned høiet, men på den turen kom han forresten i unåde hos konen på Hobel, fordi han kjørte ned grinnstolpen hennes. "Den store Aaser'n, han sitter på det store Aaser og enda må han kjøpe mjøl i byen", slengte hun efter ham. Hun trodde det var mel han hadde i sekkene.

Der var neppe dyktigere smed i bygdene dengang enn Hans Iversen. Hans sigder var vidt bekjente for sin godhet, og ingen kunde lage maken, selv om de stod og så på ham, mens han laget dem. Alt hvad der trengtes av smiearbeide på gården utførte han selv, og ellers smidde han gjerne litt for andre folk også. Selveste biskopen i Kristiania bestilte engang en plog hos ham. Man forteller, at han vilde smie giftering til sin kone, men Martine brød sig ille om slike ekstravaganser; hun vilde heller ha et strykejern, og det fikk hun, og det et som var fint også. Hver vinter reiste han en tur til Töcksmark i Sverige for å kjøpe jern, så det var nok ille småtteri han brukte av den sort. ---smien på Aaser står ennu som i hans tid.

Hans Aaser var liten av vekst, rask i sine bevegelser og i alt hvad han foretok sig. Han var hjelpsom og snild mot slekt og venner og visste alltid å finne en utvei, når noe stod på. Mannen på Haraldstad kom engang hjem temmelig full, og i den tilstand red han op på salen i 2. etasje med hesten sin. Det gikk an for ham å komme op, men da man sulde ha hesten ned igjen, nektet den på det bestemteste å gå i trapper. Hans Aaser var hjemme på Kolstad dengang, der blev sendt bud efter ham, og han fikk da hesten ned.

En slektning av Hans, Johannes Tunby i Spydeberg, var blitt blind. Den bekjente Vis-Knut i Gausdal levet på den tid, og Hans, der var interessert i alt som var utenfor det dagligdagse, fant på kjøre Johannes op til Gausdal for at han ved Vis-Knuts hjelp skulde få synet igjen. De kjørte på sledeføret om vinteren over Øieren og Mjøsen og kom vel frem til Knut, men reisen var dessverre forgjeves, Johannes var og blev blind.

Politisk interessert var Hans Aaser neppe, men han var allikevel medlem av herredstyret i en rekke av år.

Den 15 mai 1859 kl. 11 om formiddagen døde Dorthe Martine. Det var et stort tap før hele familien; hun var en grei og ordentlig kone, bestemt og respektinngydende. Hun var det rolige element i hjemmet, hennes mann var mere kolerisk og brå av sig. En av hennes sønner sa engang om henne, at hun var en god og kjærlig mor og blandt slekt og venner var hun høit aktet. Hun hadde 3 søstre; en av dem blev gift til Skjærsaker i Spydeberg, en til Hylli i samme bygd, og den tredje kom til Rustad i Aas. En bror hadde hun også, den for sitt eventyrilige og romantiske liv bekjente Per Gusderud.

Noen år efter Martines død giftet Hans Aaser sig med enken på Berger i Hovind, Marie Aslaksdatter. "Jeg gifter mig ikke av kjærlighet denne gang", skal han ha sagt, men han syntes vel at den store gård trengte en husmor. Hun hadde 5 barn fra sitt første ekteskap, og i det annet fikk hun to sønner; men de døde begge to av tæring, den yngste da han var 14 år og den eldste i 20-årsalderen.

I sitt første ekteskap hadde Hans Aaser 7 barn: Inger Maria, Iver, Mathis, Johanne, Peter, Anders og Karl.

  Medical Notes:

He was 67½ years old when he died.


Hans married Dorthe Martine Andreasdatter Grødtvedt, daughter of Andreas Mathisen Grødtvedt and Ellen Pedersdatter Hovind, on 20 Mar 1834 in Askim, Østfold, Norway.1 (Dorthe Martine Andreasdatter Grødtvedt was born in 1809 in søndre Grøttvet, Askim, Norway, christened on 19 Nov 1809 in Askim, Østfold, Norway,8 died on 16 May 1859 in Aaser, Askim, Østfold, Norway and was buried on 24 May 1859 in Askim, Østfold, Norway.) The cause of her death was nervous fever [nervefeber].


Hans next married Maria Aslaksdatter, daughter of Aslak Aslaksen and Anne Gulbrandsdatter, on 18 Sep 1861 in Spydeberg, Østfold, Norway.2 (Maria Aslaksdatter was born on 17 Mar 1820 in Hovind, Spydeberg, Norway and was christened on 26 Mar 1820.)


  Marriage Notes:

When they married in September 1861 Hans was 54 years old and Anne Marie was 41. Her father was recorded as Aslak Aslaksen. 2

Sources


1 Arne Trippestad (arne.trippestad@broadpark.no), Vital Records Index Hans Iversen Dorothe Marthine Andreasdatter 1834 Askim (Askim; Den Norske Kirke) Rec. Date: 1733-1846 ID: Batch M423671 Film/Fiche 125853.

2 The Digitalarkivet Census for Norway, http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebFront.exe?slag=vis&tekst=meldingar&spraak=e (A joint project between The National Archives of Norway, The regional Archive of Bergen and The Department of History, University of Bergen.), Spydeberg: 1842-1862, Ministerialbok.

3 Magna Aaser, En Gammel Slekt fra Askim (Eget Forlag
I kommisjon hos Askim Bok- og Papirhandel, Askim
Gunnar Kølbels Boktrykkeri A/S - Oslo. 1932), pp. 14 - 17.

4 Ulf Grøndahl, Gårdshistorie for Askim (Bind 2) (Utgitt av Askim kommune, Askim, 1987.), p. 125.

5 The Digitalarkivet Census for Norway, http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebFront.exe?slag=vis&tekst=meldingar&spraak=e (A joint project between The National Archives of Norway, The regional Archive of Bergen and The Department of History, University of Bergen.), The 1865 Census for the Aaser farm in Askim.

6 Ibid, Askim: 1847-1879, Ministerialbok.

7 Ibid, Askim: 1790-1816, Ministerialbok.

8 Arne Trippestad (arne.trippestad@broadpark.no).

Updated 14 June 2008. Contact: Ken Nygaard    My Home Page