Iver Hansen Aaser ^{1 2 3}

   Cause of his death was "Stivkrampe" (tetanus)..⁴

  General Notes:

Da Aas høiere landbruksskole blev oprettet i 1859, meldte han sig inn der og blev uteksaminert derfra med kuldets nestbeste karakter. Av "Selskapet for Norges vel" fikk han så et stipendium --- 250 spd., 113 sk. --- til videre utdannelse i meieristell ved meierier i Danmark. Det var særlig smørtilvirkning han vilde legge sig efter, og skjønt forholdene i Danmark på grunn av krigen var nokså vanskelige, fikk han allikevel plass på Thomasminde ved Aarhus hos proprietær B. C. Koch, en av Danmarks dytigste landmenn. Efter ca. 2½ måneds ophold på Thomasminde besøkte han flere større og mindre bondegårder i Aarhus-, Skanderborg- og Horsensegnen og vendte så tilbake til Kjøbenhavn. Utover høsten 1864 var han på flere gårder på Sjælland og Falster og ved cand. polyt. Th. Segelckes hjelp fikk han adgang til herrene Groth og Ørsteds kjemiske laboratorium for der å erhverve sig øvelse i analyse av melk og melkeprodukter. Her arbeidet han hele vinteren 1865. Den 9. april reiste han tilbake til thomasminde for å opfriske det tidligere lærte, og i slutten av måneden vendte han hjem til Norge.

Den 4. mai 1865 fikk Iver Aaser ansettelse i "Selskapet for Norges vel" som vandrelærer i melkestell og smørtilvirkning og som sådan arbeidet han på Ringerike, Toten, Hedemarken, i Østfold, Vestfold og i omegnen av Røros.

Høsten 1866 gikk han ut av "Selskapet for Norges vel"s tjeneste på grunn av sin nye stilling som forvalter på Ellinggård i Onsøy, den gang Østfolds største jordegods med en husdyrbesetning av 100 - 150 kjør og 20 hester. Her innførte Iver Aaser moderne bruksmåter, og ved streng økonomi fikk han den store gård til å lønne sig, hvilket ikke alltid hadde vært tilfellet før. Statens meieriskole blev henlagt til Ellinggård, og danske meiersker blev innkalt til å lede skolen de første år. Under hele sin funksjonstid hadde Aaser schweiziske fjøsmenn som overordnede i fjøset.

Ved Ellinggårds salg i 1873 da bruksmåten skulde omlegges og forvalterstillingen blev ophevet måtte han søke sig en annen stilling og kom da som forpakter til Fornebo i Bærum. Her hendte det engang at en av gårdsguttene fikk hånden ødelagt i hakkelsesmaskinen, og efterpå la han alltid selv i maskinen. Dessverre gikk det likedan med ham også; et par fingre blev knust på den ene hånd, og tross den mest samvittighetsfulle pleie gikk der koldbrand i såret og Iver Aaser døde den 4. mars 1876, 39 år gammel og blev begravet på Askim kirkegård under to store asketrær, dengang kirkegårdens eneste pryd.

Iver Aaser var en stillferdig, nesten innesluttet mann, respektinngydende og aktet av alle som kjente ham. Han hadde mange interesser, også politiske og var medlem av bondevennelaget i Onsøy den tid han bodde der i bygden. Om han helt ut sluttet sig til Jåbeks meninger er vel tvilsomt, men han var i hvert fall tilhenger av liberalismen.

Av andre interesser kan nevnes musikken; han spilte fiolin, og der var regelmessige musikkaftener på Ellinggård av en kvartett.

Hele tiden på Ellinggård vedlikeholdt han korrespondansen med sine kamerater fra landbruksskolen og med cand. polyt. Segelcke, der alltid var hans trofaste rådgiver i landbrukssaker. Av skriftlige arbeider har han forfattet: "Veiledning i melkestell for norske gårdmannskoner" (1867) samt artikler i "Landmannsbladet" og i dagspressen. --- Der har gått et rykte i familien om at Iver Aaser like før sin død blev utnevnt til amtsagronom i Smålenenes amt, men det er uriktig. Han var kanskje tenkt som kandidat til denne stilling, men amtsformannskapet mente at der ikke var noget behov for amtsagronom og nektet bevilgning til denne post.

Førsin død hadde Aaser kjøpt farsgården, Aaser i Askim, og det var meningen å flytte derut senere på våren. Enken og barna flyttet også derut, men hun, som satt igjen med en stor barneflokk, kunde ikke klare den store gård; den blev solgt til Hans Jakob Westby, og fru. Aaser kjøpte i stedet Hauger, der ligger lenger sydvestover i bygden.

I 1880 blev der igjen flytning; dennegang til Hoksmark i Aas. Det var ikke greit mangengang, der var ingen nevneverdig formue, og tidene var økonomisk sett vanskelige; men de slet sig da frem, og da alle barna var blitt voksne, blev også Hoksmark solgt, og familien flyttet til Kristiania for at de 4 ynste kunde lære et håndverk; de var nemlig gutter, og man mente dengang at det var lettere å komme frem i verden som håndverker enn som bonde.

  Research Notes:

His birthday is also recorded as 29 Jul 1837. When he died the Ministerialbok recorded his birthdate as 01 Aug 1837. His baptism record confirms 01 Aug.

  Medical Notes:

He got tetanus after 2 fingers were crushed in a machine.

  Noted events in his life were:

• He was a dairymaster and agronomist [meierimester, agronom] in 1865 in Haraldstad, Askim, Østfold, Norway. ⁵

Iver married Anne Kirstine Gudim, daughter of Christian Albrektsen Gudim and Maren Mathisdatter Onstad, on 27 Jul 1865 in Askim, Østfold, Norway.¹ (Anne Kirstine Gudim was born on 25 Oct 1837 in Gudim øvre, Askim, Østfold, Norway, christened on 6 Nov 1837 in Askim, Østfold, Norway, died on 8 Apr 1909 in Drøbak, Frogn, Akershus, Norway and was buried on 15 Apr 1909 in Askim, Østfold, Norway.)

  Marriage Notes:

In 1865 they were living on the Haraldstad farm in Askim. They were both 29 years old. Their 4 year old daughter Magna was with them. ⁵